Derfor sliter du med å komme deg videre

12231454_10153656428801368_692592085_n

Hva slags samtaler har du hatt i det siste? Jeg skal nå lese tankene dine, og beskrive samtalene dine. Jeg er synsk og har varme hender. Tror du meg ikke? Les videre da! 

Du har gjennom denne uken hatt særdeles mange samtaler. Selvfølgelig har du opplevd latter og hyggelige nyheter, men du har ikke latt det vært definerende for mesteparten av tiden.

Folk flest snakker om negative ting. Negative samtaler. Det som er negativt er lett å gjenkjenne seg i. Og det er lett å sette ord på det, fordi irritasjon er en vanligere følelse enn glede.

Bare tenk på det! Vi lever i et samfunn der vi ser på en person som smiler og ler mens han går nedover gaten og tror det er noe galt med denne personen. Det er ikke «normal» oppførsel. Derfor lurer vi på hva det er med denne personen som ikke samsvarer med de andre i gata som går med øretelefoner i ørene og hetta over hodet.

Er det ikke det som er normalen? Tenk på det neste gang du er ute og går. Hvor mange møter deg med et smil? Og hvor mange møter deg ikke i det hele tatt? Og går videre uten å se på deg?

Jeg sa jeg kunne lese tankene dine. Derfor vet jeg at noen av samtalene dine i løpet av uka har handlet om dette:

  • Jeg skjønner ikke hvorfor han gjør det. Skjønner han ingenting?
  • Hvem er det ho tror ho er?
  • Det forbanna systemet. Hvorfor funker det ikke som det skal?
  • Vet du hva ho sa eller? Herregud.
  • Vet du hva han sa da? Enda mer herregud.
  • Herregud.
  • Det har blitt for dyrt det her altså.
  • Hvordan skal jeg få tid til alt? Seriøst.
  • Nei, vet du hva. Det har jeg ikke tid til.
  • Huff, nå er det så mye.

Hvis du ikke har hatt noen av disse samtalene, så vil jeg fortelle deg at du virkelig er god til å se det positive i ting. Det er en egenskap som du må holde rundt med alt du har.

Det er enkelt å komme med negative eksempler. Bare tenk på hvor enkelt det er å komme med negative eksempler om seg selv. Hva du burde gjort bedre, hva du burde vært flinkere til, hvor flinke andre er i forhold osv osv. Det er en salig suppe med sure ingredienser. Hvorfor er det så vanskelig å sette det som er positivt frem i lyset?

Vi lever i et negativt miljø. Vi får ikke klær ut av intet, vi får ikke drømmejobben vi vil ha uten å jobbe for den, og vi omgir oss ikke alltid med de riktige menneskene for å nevne noe. Dette gjør det vanskelig for det positive å komme frem. Det er en treningssak å tenke positivt.

Men derimot er det noe som er enda mer kjipt enn å snakke om det som er negativt, er å snakke uten å gjøre noe. Det er så utrolig enkelt å snakke om det vi er misfornøyd med, men det er enda mer behagelig og komfortabelt og la vær å gjøre noe.

Når du må gjøre noe med det som er negativt, så må du utfordre tankegangen din og tenke nytt. Det er særdeles vanskelig. En negativ innstilling til noe, er som oftest alltid en følge av et vanemønster som er blitt skapt. Det er en vane å snakke om det som irriterer oss, og det er en vane å ikke gjøre en dritt for å forandre det.

Hvor langt kommer du da? Da kommer du deg ikke videre med noe.

Vi vet nok innerst inne hva vi burde gjøre, men vi gjør det ikke. Om du ikke forstår hva en person gjør, så burde det vært naturlig å snakke med vedkommende slik at du kunne forstått hvorfor. Men det er skummelt. Tenk hva denne personen vil tenke om deg. Nei, det er bedre å la vær.

Vi vet også at vi bruker tid på mye vi ikke burde bruke tiden vår på. Allikevel er vi ikke villig til å skrive ned en plan over tidsbruken vår for å finne ut om vi kan justere. Det er jo så mye arbeid, og det har vi ikke tid til. Det er altfor mye som skal gjøres.

Det er også velkjent at å se over økonomi gir en tankevekker. Hva vi faktisk bruker pengene våre på er som regel ikke samstemt med hva vi faktisk vil ha. Søke råd er også ubehagelig. Det er lettere å la være. Jeg er jo ikke på luksusfellen heller!

Jeg tror også du vet innerst inne at du kunne vært mer handlingsorientert mot det som faktisk gir deg noe. Hvis du evner å være såpass ærlig med deg selv, så tror jeg du innerst inne vet. Jeg tror også du vet at det er lite hjelp i å skylde på andre, selv om du selv føler at du kommer i et bedre lys.

Jeg vil ikke retusjere sannheten. Det vil være å lure deg selv. Men jeg vil at du skal leve det livet du har lyst til å leve, så derfor vil jeg gi deg en gameplan mot et bedre liv. For det er mulig allerede i dag! Å forandre en tanke eller forandre en vane, handling eller et mål er mulig hver eneste dag. Hver eneste dag er en ny mulighet.

Jeg gjentar:

Hver eneste dag er en ny mulighet.

Veien videre handler som jeg har nevnt utallige ganger om ansvar. Med ansvar så kommer det en ny nøkkel mot et bedre liv: du har selv evnen til å forandre noe når du tar ansvar. Når du tar ansvar for at du må forandre ting, så har du alle muligheter. Har du tenkt på det på den måten før?

«Jeg kan ikke skrive noe bra» er ofte en veletablert sannhet. Har du prøvd å skrive noe fra hjertet noen gang? Nei, hvordan kan du da fortelle deg selv noe du aldri har prøvd? JO! Det er jo så deilig å la vær. Og andre har denne innstillingen også, så her kan dere til og med få til en samtale om hvor ræva dere er til å skrive!

Vi gjenkjenner oss i det negative, og skaper settinger som få være negative.

Veien mot et positivt liv handler så aldeles ikke om å late som om ting er bra, si at du er bra nok og tro at det løser alle problemer. Veien mot et positivt liv handler som oftest om ansvar.

Ansvaret jeg vil at du skal ta, er hvordan du kan bli HANDLINGSORIENTERT. Da er dette det essensielle spørsmålet du må stille deg:

HVA KAN JEG GJØRE? 

Selv om det føles dritt og det er mye som stormer rundt deg, så er som oftest det eneste fokus du bør ha på hva du faktisk kan gjøre. Når vi snakker for mye om det vi ikke kan forandre så blir det bare hardt mot hardt. Ingenting skjer, annet enn at du får utløp for irriterende følelser inni deg. Hva med å jobbe mot å fjerne irritasjonen?

Jeg husker godt når jeg lå på sofaen med ribbeinsbrudd og var sykmeldt. Livet var en jævla storm. Jeg skulle i fengsel, og jeg levde fortsatt i irritasjonen over den dritten jeg hadde gjort. Det føltes forferdelig. Det føltes umulig å snu tankene. Det føltes så forbanna urettferdig.

Disse følelsene er nødvendig å føle på. De trigger ofte noe bedre i etterkant. Jeg kunne klaget over hvor fælt det var, hvor dum jeg var, hvor trist det var at jeg skulle i fengsel. Hvor kjipt det var å ha ribbeinsbrudd og hive etter pusten bare jeg skulle pisse. Hvor kjipt det var å bo hos søsteren min et år når jeg egentlig hadde kommet inn på skole, men ikke kunne fordi jeg hadde fått så mye gjeld.

Hvor vanskelig det var å se de jeg brydde meg om i øynene, uten å føle skam. At jeg innvendig følte meg som en taper. At samtalene inni hodet mitt fortalte meg hvor stor idiot jeg.

Men jeg ville aldri kommet meg videre. Det er derimot ikke nødvendig å mate negativiteten.

Det hadde helt sikkert vært venner som ville hørt på dritten og trøstet meg. Det ville helt sikkert vært lett å få sympati fra noen som bryr meg om meg. Jeg kommer meg derimot ingen føkkings vei med å fylle på negativitet.

Derfor føler jeg meg heldig som fikk disse nye tankene inn i hodet mitt. Det var ingenting som tilsa at jeg skulle klare det. Jeg hadde tross alt malt et bilde av hvor lite verdt jeg var hele ungdomstiden og frem til jeg lå der og glana på tven. Det var ingenting med situasjonen som hadde noe lovende ved seg.

Så når jeg begynte å se videoer om mennesker som opplever suksess, så fant jeg ut at jeg kunne fortsette å synes synd på meg selv. Ja, jeg kunne det. Det er faktisk en naturlig tankegang når du ikke kommer deg videre. Du står fast i motgang, og lar den ligge og dunke deg i bakhodet med jevne mellomrom.

Eller så kunne jeg ta tak. Ta ANSVAR. Nei, det så ikke lyst ut. Det betydde derimot at jeg kunne ta et valg om å stå fast, eller bryte ut. Og bygge nytt. Og se videre inn i fremtiden og tenke på hva jeg KUNNE gjøre noe med.

Når jeg nå ligger på sofaen og tenker tilbake på det mennesket jeg var den gangen, og det som har skjedd i mellomtiden, så er det ansvaret jeg føler er det som har betydd mest for meg. Det å ta ansvar for det du har gjort, og deretter nekte å la det definere deg. Det er kanskje den største forandringen.

Selvfølgelig er det dager med gammel tankegang og masse hvissvass om alt mulig rart noen ganger. Men jeg er sjef. Jeg vet at jeg har ansvaret. Nei, jeg er ikke der jeg vil være ennå. Men jeg er på vei. Og jeg har tatt ansvar for at det bare skjer dersom JEG jobber for det.

Det er enkelt å skylde på omgivelsene, at det er urettferdig og at det er noe forbanna dritt at det skjer dumme ting. Men du kommer deg jo ikke videre heller. Da står du fast. Det er så utrolig viktig å ta et ansvar! Slutt med å skylde på andre! Ha fokus på hva DU kan gjøre!

VÆR HANDLINGSORIENTERT! 

Neste gang du kjenner irritasjonen bre seg over deg som vannet i dusjen om kvelden, så tenk på ansvar. Hva kan jeg gjøre? Hvis jeg ikke har drømmen jeg vil ha, så tenk på hva du kan gjøre. Står du på vent til å komme inn på en utdanning, eller noen sa nei til deg på jobbintervjuet, så ta et ansvar om å komme enda sterkere tilbake.

Forberedt og klar. Med større selvtillit og bedre argumenter for hvorfor du bør få jobben. Eller om det er personer du ikke takler, så ta et ansvar om å bruke mindre tid på dem! Slutt å snakk dem ned. Det får deg ingen vei. Skal du komme deg noe sted, så må du lære deg å ta ansvar for å bygge andre opp.

Eller så kan du bare glemme det. 

Sett av tid og gjør nødvendige handlinger for hvordan du kan leve livet du vil leve. Ta ansvar, og jobb med de tingene som tar deg dit du vil. Bli en handlingsorientert person, og se effekten av det! Se hvor langt du kommer med og uten ansvar og ta en sammenligning av prosessen. Hva funker best? 

Sliter du med å komme deg videre, så ta ansvar for at du møter problemene og gjør det som trenger å gjøres. Eller så blir veien lang. Fryktelig lang. Kanskje du aldri klarer å bryte ut fra det negative mønsteret og ender opp som en irritert grinebiter som mister gebisset fordi du skriker på sykepleiersken som ikke gjør jobben sin uansett hvor mye ho prøver. Som angrer på alt som ikke ble gjort.

Eller kanskje du ender opp som en sterk kriger som fulgte drømmene sine. Som tok ansvar og jobbet hardt for å komme dit du virkelig vil. Som ser tilbake på mulighetene som ble benyttet, og tankegangen som var handlingsorientert og fikk deg til å gjøre noe.

Du har et valg.

Du har et ansvar. 

Din historie er det du som skriver. 

Du kan enten møte frykten, eller løpe fra den. 

Irritere deg eller jobbe med tankene. 

Du har valget. 

Skal du være snakkeorientert? 

Eller skal du gjøre noe med det? 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: