Hvorfor hater jeg meg selv?

Så stygg du er. Hvem tror du at du er? Hvorfor er du så tynn? Hvorfor er du så tett i hue? Du sier jo aldri noe spennende. Står der som en idiot. Hva driver du med?

Disse ordene var min indre stemme når jeg var yngre. Mitt forhold til kropp og utseendet var styrt av en stemme. Den negative stemmen. Som fortalte meg at jeg aldri så bra nok ut, og at jeg ikke var noe. At jeg var en dritt.

Jeg stilte meg aldri spørsmålet: Hvorfor hater du deg selv, Marius? Hva er det som gjør at du har så forbanna høye forventninger til alt? Hvorfor føler du at du må passe inn? Hvorfor syns du det er ekkelt å se din egen kropp i speilet?

Og det høres mørkt ut når jeg skriver det, men det var slike tanker jeg hadde om meg selv. Hvorfor vet jeg ikke. De dukket opp med jevne mellomrom. De kunne dukke opp når jeg satt i klasserommet. De kunne dukke opp når jeg satt stille for meg selv på rommet og gjorde lekser.

Hvorfor hater du deg selv? 

Jeg ville aldri fortelle noen om hvordan jeg hadde det som yngre. Og grunnen til det var også enkel: du er ikke verdt å bry andre med problemene dine. Hvem faen tror du gidder å bry seg om dine problemer? Sånn helt seriøst? Svaret jeg kom frem til, utsatte alle muligheter jeg hadde til å dele mine indre tanker.

Inne i hodet mitt pågikk en stille revolusjon. Hvis noen sa noe fint til meg, så ville jeg ikke høre. Det var så langt fra min realitet. Stemmen i hodet mitt var helt rå på å fortelle meg når jeg ikke var bra nok. Når det skjedde noe bra, så var stemmen der kjapt og hvisket rolig inn i øret mitt: glem det. Du er ikke verdt det.

Det var bare så deilig å få pratet seg selv ned. Og konstatere de negative tankene jeg hadde om meg selv. Det var ikke noe mer som kom ut av dette, annet enn at jeg snakket meg ned. Jeg hadde ikke angst eller depresjon. Hverdagen gikk rundt den. Men jeg følte meg aldri bra nok.

Hvorfor hater du deg selv? Er det noe som gir deg gode grunner for det? 

Jeg vil at du skal begynne å tenke over hvorfor du hater. Hvorfor du forteller deg selv at du ikke er bra nok. Hva er det du trenger å bevise? Hvem har fortalt deg at du må prestere? Være pen? Være den kuleste i gjengen?

Hva er grunnen til at du hater? 

Jeg var matlei når jeg var yngre. Det ble mye fotball, og jeg hadde en periode hvor jeg ikke ville spise annet enn nugatti. Mamma prøvde fortvilet alt hun kunne for at jeg skulle spise noe annet. Visse dager spiste jeg et helt brød med nugatti. Det var ikke noe annet som fristet.

Hvis jeg ikke fikk nugatti etter trening, så la jeg meg heller skrubbsulten og med vondt i magen på alle fire før jeg sovnet. Jeg fikk dårlige verdier i leveren, og ble tvunget til å legge om kostholdet.

Tynn og spinkel gutt. Med fotballbein. Fy faen så stygt, tenkte jeg ofte. Ingen vil ha deg, Marius.

Allikevel ble det et slags vendepunkt når jeg begynte å lese litt om kosthold. Det er jo en jungel der ute av informasjon, men jeg var dritlei av å være tynn. Jeg begynte også å lese mer om trening. At man kan få mer muskler om man begynner å løfte vekter. Dette kan jeg jo teste ut!

Jeg fikk skaffet meg noen vekter. Etter at jeg så filmen Rocky, så ble jeg også inspirert til å trene mer. I 8. klasse klarte jeg ikke ta en eneste armheving. Jeg hadde jo ikke trent kroppen min før. Allikevel ville jeg bli sterkere. Jeg var så lei av å være liten pjokk.

For det syns jeg var så stygt. Jeg hadde skikkelig guts, og drakk råe egg som idolet Balboa, men musklene uteble. Etterhvert ble jeg frustrert, og ga faen i styrketreningen. Det skjer jo ingenting, tenkte jeg. Jeg klarte å legge om til et sunnere kosthold, men slet med å få i meg nok kalorier.

Så jeg var fortsatt en tynn gutt med fotballbein. Stygg.

For jeg var god til å måle meg i øyeblikkene. Basert på hvordan jeg var NÅ, så var jeg ikke den jeg ville være. Jeg hadde en tanke om hvordan jeg ville se ut, men det ble med tanken. Og det gjorde ikke at den indre stemmen ble noe snillere av den grunn.

Haha! Prøver du å få til noe, Marius? Glem det.

Jeg fortsatte å hate. 

I vennegjengen ble jeg også kalt stygg. Det er jo sånn gutter gjør. Det er ikke fett å si fine ting til hverandre. Og selv om jeg vet at det er sånn gutter gjør, så begynte jeg å tenke over det lenge etter at ordene ble sagt. Er jeg så stygg? Det var helt absurd å ta slike ord inn til seg, men de fant vei inn i tanker om den jeg trodde jeg var.

Problemet er at jeg også fikk hyggelige komplimenter, men de valgte jeg å ikke se. Jeg satte heller opp en vegg mot dem. Når jeg var på elevsamtaler med læreren og mamma, så ble jeg alltid helt utmattet av å få høre at jeg var helt okei på skolen, at det var mange som likte meg, og at jeg var så hyggelig mot de voksne.

Mine tårer var ikke gledestårer. Det var bare rart å få komplimenter, og sitte et sted hvor jeg ikke kunne tulle det bort, eller løpe vekk. At mamma fikk høre dem, gjorde at jeg syns det var urettferdig. Hva vet du om at jeg er et bra menneske, lærer? Hvorfor juger du for mamma?

Innerst inne visste jeg at det var sant. I alle fall noe av det. Eller så tror jeg læreren hadde sagt noe helt annet. Som at jeg burde lagt ned mer innsats i norsk. Eller at jeg burde følge litt mer med i timene. Det var bare slitsomt å få høre det. Litt som å trene første gang etter noen uker. Du blir støl, og det føles vondt. Og litt godt. Bare litt.

Grunnen til at jeg vil ta deg med inn i dypet av min indre verden når jeg var yngre, er at forskningen viser at det spesielt er to faktorer som avgjør hvordan du ser deg selv. I en stor undersøkelse av ungdommer som ble fulgt over en lang periode i livet, så fant de ut at det som i størst grad avgjør hvor god selvfølelse du har, er utseendet og sosial kompetanse.

Med andre ord – er du fornøyd med eget utseendet og samtidig håndterer sosiale settinger (har flere venner osv.), så føler du deg verdig som ung. Og mye av grunnen til det handler om at du ikke har så mange områder å måle selvfølelse på.

I undersøkelsen kommer det frem at det er større sjans for at selvfølelsen øker med årene, når du får flere arenaer å måle den på. Når du er ung, så har du skole, fritidsaktiviteter og du henger med venner. Og derfor starter målingen av egen verdi på nettopp dette.

Det evige jaget. Om å prestere på topp. Sammenligne seg selv med andre. Jeg var en sensei i det også. Jeg kunne finne på å sammenligne mine fotballferdigheter med det jeg så på TV. Profesjonelle fotballspillere. Om jeg ikke gjorde det like bra, så var jeg ræva. Enda en grunn til å hate.

Hvordan slutter du å hate deg selv? 

Jeg tror mye handler om å gjøre det motsatte av det jeg gjorde. Når fine ord banker på døra, så har du selv et ansvar for at de finner veien inn. Om du skyver de vekk, så går du glipp av noe som påvirker deg positivt. Og det er vanskelig når vi har janteloven, men det handler ikke om å tro at du er bedre enn andre fordi du tar i mot et kompliment. Det handler om å slippe andre tanker inn.

Utforske noe nytt.

Akkurat dette med selvfølelse fascinerer meg veldig. Og jeg brenner veldig for det. Fordi den trenger å jobbes med. Og det er mulig å jobbe med den. Det er det jeg syns var aller mest merkelig med det.

For jeg trengte ikke å bli et nytt menneske. Jeg trengte heller ikke ta noen kirurgiske inngrep. Jeg trengte heller ingen kurs om hvordan jeg kunne håndtere sosiale settinger. Det eneste jeg trengte, var et nytt fokus. Et sett med nye tanker. Som jeg måtte velge å bruke tiden min på.

Vendepunktet mitt kom når jeg var lengst nede. Etter en kveld med mye alkohol, krasjet jeg en bil. Alene. Ingen ble skadd, men hendelsen ga meg nye perspektiv. Etter at jeg fikk beskjeden om at jeg skulle i fengsel, så opplevde jeg intense følelser av skam. Og hat. Det brant inni meg.

Grunnen til at jeg lot noe slikt skje, var nettopp fordi – jeg hatet meg selv. Det er vel det samme om det skjer noe med meg? Jeg er ikke verdt noe uansett. Hvem tror jeg at jeg er?

Det var ingen selvmordstanker i omløp, men jeg valgte å utsette meg for noe slikt en kveld fordi jeg valgte å høre på den negative stemmen i meg. Den kan være farlig.

Jeg hadde mennesker rundt meg som elsket meg med store deler av sine hjerter. Men det hjelper ikke når du aldri våger å la disse tankene få feste seg hos deg. Om du lar kjærligheten fra menneskene rundt deg holdes ute, så får de negative tankene større plass.

Jeg tror du hater deg selv fordi du ikke utforsker dine gode sider.

Til tross for at promillekjøringen var et helvete, og at det ble en tøff periode i livet mitt, så var det nettopp i denne perioden jeg lært meg å tenke annerledes. For jeg tvang meg selv til å søke hjelp. Og jeg fant det. På YouTube. Jeg begynte å studere gamle gubber som fortalte om at vi har tanker. Og at vi kan styre dem.

Og tro meg. Jeg var den største skeptikeren til å tenke nye positive tanker. Det var ikke det jeg hadde brukt tiden min på. Men det var noe i ordene de sa som fanget meg. Det var som om de gubbene pratet til meg.

For du kan nemlig velge fokus. Og du kan velge hva slags valg du vil ta. Hadde jeg valgt å drikke mindre den kvelden, så hadde jeg ikke krasjet bilen. Om jeg vil ha pannekaker til frokost i morgen, så kan jeg velge det. Og det starter med en tanke. Og deretter gjør du noe som en følge av denne handlingen.

Og dette var nytt for meg. Og det som var slitsomt med dette, var at jeg fikk anledning til å utforske mine gode sider. Og det var skummelt. Jeg hadde fortsatt høyt volum på den negative stemmen som hele tiden passet på å holde beina mine langt ned i jorda.

Nå fikk den plutselig en utfordrer. Jeg brukte mange timer på å studere disse gubbene. Gjøre øvelser. Utforske. Styrke den positive stemmen. Det handler ikke om å tenke positivt, men det handler om å bli bevisst på det som er bra, og godta at det også finnes.

Og når det gjelder egen selvfølelse, så har jeg brukt lang tid på å styrke den. Og det er ikke noe hokus pokus. Det er trening. Jeg tvang meg selv til å skrive noe jeg likte ved meg selv. Første gangen jeg satt meg ned med et ark så satt jeg lenge. Tenkte så det knaket. Noe positivt om meg selv? Hmm. Det var verre enn eksamen.

«Snill» skrev jeg ned som det første ordet på arket. Jeg er jo faktisk snill noen ganger. Okei. Ja. Okei. Wow. Dette var kleint. Det var en merkelig stemning oppe i hodet mitt. Dagen etterpå satte jeg meg ned igjen. Jeg er jo faktisk også en gledesspreder. Smiler jo hele tiden. Det er jo sånn jeg slipper å fortelle folk hvordan jeg har det inni meg. Dette funker jo!

Å få innsikt i nye tanker om meg selv, var avgjørende for at jeg gradvis begynte å se meg selv annerledes. Det var ikke sånn at jeg ble kurert for negative tanker. Men jeg begynte å styrke de tankene som ga meg gode følelser. Og det gjorde en stor forskjell for meg.

Jeg har fortsatt negative tanker noen ganger. Det har vi alle. Noen ganger når jeg er sliten, så gråter jeg litt. Og så føles det deilig etterpå. Og disse kontrastene gir livet fylde. Forskjellen er at jeg godtar dårlige dager og nedturer som kommer. Og jeg nekter å bli der.

Før kunne jeg tenke timesvis på en feilpasning på fotballbanen. Nå forstår jeg at jeg ikke blir definert av mine feil. Jeg blir også definert av det jeg gjør bra, og det som påvirker andre positivt.

Om jeg skulle gitt deg en enkel setning på hvorfor jeg hatet meg selv, så tror at jeg ville skrevet nettopp det. At jeg ikke brukte tid på å styrke tanker om mine gode sider. Hvordan skal jeg ellers tro godt om meg selv, hvis jeg ikke bruker tid på å tenke på det?

Jeg vil derfor oppfordre deg til å gjøre det. Godta det du gjør bra. Jeg har møtt så mange mennesker som skyver komplimenter vekk. SI TAKK! For guds skyld. Det er en gave som noen prøver å gi deg, med det fineste innpakningspapir. Ikke la det forsvinne.

Skriv ned det du liker ved deg selv. Og om du syns det er vanskelig, så spør din beste venn, eller nærmeste familie. De som har sett mest av deg. Si at jeg har gitt deg en oppgave, så får du en inngang til gratis komplimenter. Om du ikke er fornøyd, tenk heller på hva du spesifikt kan gjøre for å bli det. Det du trener på, blir du god på.

Prioriterer du meningsfulle handlinger, så føler du deg også bedre.

Og aldri undervurder kraften av å bruke tid på å utforske. Noen måneder etter at jeg hadde jobbet med meg selv, så ringte jeg venninnen min og fortalte henne om noe jeg var stolt over. Da var jeg 21 år, og det var første gang i livet hvor jeg opplevde stolthet over noe jeg gjorde.

Det var en magisk følelse. Å fortelle om noe, uten å skryte. Bare anerkjenne. Det var sikkert rart for henne, men for meg var det en seier. Jeg visste at jeg var i gang. Jeg forsto at det er mulig. Så lenge man tillater seg å bruke tid på det. Det er som en reise.

Som er verdt å reise.

Hjelp også andre med å finne det gode ved seg selv. Vær den vennen som forteller om hva du verdsetter hos dine beste venner. Da styrker du deres selvfølelse. Det gir deg også en god følelse.

Jeg skulle ønske jeg visste at det bare var meg selv som tapte på å snakke meg selv ned. Du vinner ikke noe på det. Men du får enormt mye igjen for å snakke deg opp. Både for egen del, men også i ulike settinger i livet. Jeg tror den største forskjellen ligger i at jeg har blitt mer venn med meg selv.

Når ting går i mot, så prøver jeg å støtte meg selv, fremfor å kritisere. Fordi det er sjeldent det hjelper å skrike til seg selv at man er en dritt. Du vinner veldig mye på å snakke deg selv opp.

Vær så snill. Lov meg at du prøver å utforske litt mer av dine gode sider? Se på det som en oppdagelsesreise hvor utbytte blir noe du kan ta med deg videre i livet. Og som vil påvirke deg positivt.

Jeg gjør fortsatt feil, og har dårlige dager. Forskjellen er at jeg ikke lar det definere meg. Selv om en pengeseddel blir krøllet sammen og kastet dritt på, så mister den ikke sin verdi.

Akkurat som deg. Spørsmålet er hva du velger å tro på.

Og hvor du velger å reise.

Det valget er det du som har.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: