Slutt å ønske – starte med å gjøre

Hvis du vil gjøre en forskjell i ditt eget liv, så er det viktig at du slutter å tenke på det for mye, og heller gjør noe med det. For det ligger en enorm erfaring og styrke i å ta steget ut i den store verden. Men hvordan gjør du det? 

Pass på! Pass på så du ikke havner i fella. Fella der følelser får lov til å holde deg vekk fra det ukomfortable ved å gjøre noe med det. Selv var jeg fanget en stund. Men livet forandrer seg når du bryter ut av den. Og grunnen er ganske klar:

Det føles deilig å bli motivert. Det føles deilig å få mer kunnskap. Det føles deilig når du skaffer deg ny innsikt. Følelsene gir deg masse motivasjon. Men de gir ikke så mye mer. Motivasjon gir deg en grunn for å begå handling, men vi er komfortable vesener, og det kan gi oss motsatt effekt.

Og hvis du tenker over det – hvor mange ganger argumenterer du deg vekk fra noe du heller kunne gjort? Fordi det føles mye mer komfortabelt å ikke gjøre noe med det? Jeg gjorde det ofte før. Og jeg gjør det fortsatt. Forskjellen er at jeg ikke gjør det hele tiden.

Jeg brukte godt over et år med lidenskap før jeg bestemte meg for å skrive en blogg. Selv om jeg vurderte det flere ganger før jeg fikk fingeren ut av ræva, så  snakket jeg meg alltid vekk fra å starte. For det er mye lettere å la være, enn å gjøre det.

Andre ting jeg har snakket meg vekk fra, er muligheter. Før så tenkte jeg alltid at nye muligheter ikke var for meg. Kan noen ta ansvaret?

«Nei, det kan jeg ikke.»
«Det blir for vanskelig.»
«Det blir for krevende.»
«Det klarer jeg ikke.»
«Det har jeg ikke prøvd før, så det er nok ikke så lurt»

Bla, bla, bla. Høres det kjent ut? Det er så enkelt når noen spør om noe, og ha svaret NEI klart til utkjøring ved første anledning til å ta litt ansvar. For ansvar er skummelt. Og frykten for å feile og dumme seg ut enda verre. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en magisk trylleformel som kurerte deg fra dette. Istedenfor har jeg et annet forslag:

Det finnes ingen snarvei. Det finnes ingen magisk måte å vri seg unna utfordringene i livet, og allikevel leve slik du har lyst til å leve. Vi trenger utfordringer. Vi trenger å ta ansvar. Har vi ikke utfordringer, så kjeder vi oss. Kjeder vi oss, så begynner vi å tvile på oss selv. Hvordan skal man da kurere dette problemet? Om du går rundt i en spiral av å håpe på gode ting, uten å gjøre noe med det?  2016-04-20-07-53-17

Jo, det finnes bare en måte. Du trenger å ta litt flere sjanser. Du trenger å prøve deg. Du trenger å komme deg i gang om du noengang skal få det til. Du trenger å GJØRE NOE. Og ikke bare snakke om det. Ble du skuffet nå?

Jeg håper du forstår. Poenget er at istedenfor for at vi går rundt og lurer på hva som kan skje hvis du gjør den tingen du tenkte på å gjøre, så får du egentlig aldri noen svar. Du bare går rundt og grubler.

Og grubler du lenge nok, så tenker du tilbake på tiden du tenkte på det, og nå tenker du plutselig «tenk om jeg gjorde det den gangen?»
Wow! Dette var produktivt! Nå fikk vi gjort mye med det vi tenkte på.

Vi fikk iallefall gjort én ting: tenkt skikkelig på hva hvis!

Så hva er alternativet til å tenke på hvisvass? Du kan gjøre en handling som gir deg svar. TENK OM du får svar da? Istedenfor å gå rundt og gruble. Det er på andre enden av skalen.

Hva skjer når du gjør noe med det du lurer på?

Du vil få fremdrift. Du vil eliminere tusenvis av tanker om det du lurer på, hvilket vil lette trykket under hjernebarken. Du vil oppleve at du får en ro fordi du har gjort noe med det, og du vil mest sannsynlig få god samvittighet for at du prøver. Og det er også gode følelser.

Problemet er at du får gode følelser av å hente inn masse kunnskap og informasjon, og føle deg klar som et egg til å starte, men noen ganger lar vi være. Og hva skjer da? Jo, du har brukt masse tid på å finne ut masse greier om noe som aldri skjer! Ser du poenget mitt nå eller?

Og ikke tro jeg dømmer deg fordi du bruker masse tid å å hente inn informasjon. For en stund tilbake hørte jeg Gary Vaynerchuck (et av mine forbilder) diskutere rundt begrepet «suksess-zombie». Og jeg følte meg truffet. For hva er egentlig det?

Jo, det er en person som bruker mye penger på å reise rundt på seminarer, møte mennesker, lese bøker, se på motiverende videoer og danner seg masse kunnskap og erfaring i denne prosessen med å innhente kunnskap om hvordan du kan bli en bedre utgave av deg selv. Du er opptatt av faget suksess, men du er ikke opptatt av å gjøre noe selv.

Og det å gå rundt og hele tiden søke ny kunnskap, uten å gjøre noe med den du allerede har, er som å være en suksess-zombie. Du innhenter lassevis av kunnskap, men du gjør ikke noe med den. Og derfor går du rundt uten å påvirke verden rundt deg slik du vil.

Fordi du er for opptatt med å hente inn kunnskap, at du får kjepper i hjulene på det du egentlig vil gjøre. Og hvor langt kommer du egentlig da?

Svaret er at du ikke kommer spesielt langt. Det viktigste vi kan gjøre når vi vil oppnå noe, er nettopp å GJØRE. Det er altfor lett å snakke om ting. Og det er altfor lett å kjenne på de gode følelsene og bli misledet fra det du faktisk vil gjøre. Du tror du kommer nærmere, men da må du faktisk skaffe deg erfaring gjennom handling. Det er ingen vei rundt.

Dessverre.

2016-07-10-07-38-48

Videre er det viktig for meg å presisere at det ikke er feil å innhente kunnskap. Om du leser bøker og drar på seminarer, så fortsett! Det er kjempebra. Du lærer deg masse nyttig, og jeg er selv en bokelsker og studerer foredragsholdere og andre forbilder på YouTube flere ganger i uken.

Forskjellen er at jeg var en suksess-zombie. Og det føltes ukomfortabelt. Fordi jeg ikke utrettet noe som helst når jeg bare skulle bruke tiden på å hente inn nok og relevant informasjon. Og det er lett å tro at du trenger å vite så mye som mulig før du åpner kjeften om noe, men du lærer mer av å hoppe ut i det.

Og ja, det er skikkelig skummelt de første gangene. Men om du har et mål, og du føler at du må være 100 % forberedt og klar før du i det hele tatt prøver – når får du egentlig gjort det?

Noe som har fungert veldig bra for meg, er å prøve. Eller, krasjteste, som min gode venn Ivar forteller meg. Han er sosialantropolog, og utfordrer meg alltid med spørsmål. Hva om du prøver å fortelle historien din på den måten? Hva om du går rundt og stiller noen spørsmål? Hva om du prøver den øvelsen i foredraget ditt?

Ja, HVA DA? Jeg får svar. Det er ukomfortabelt, men jeg får jammen svar også. Og jeg tror mye handler om at jeg har en helt annen inngang på det å prøve på noe. Fordi jeg vet at om jeg ikke lykkes, så har jeg erfaring jeg kan lære av, og jeg får sjekket ut hvordan jeg ligger an i terrenget.

Det er knallgod informasjon og tankevekkende spør du meg!

Kjære deg, jeg vet at hjernen din skriker «Noooooooooo! Ikke hør på tankenerden nå!», og det er helt greit. Jeg har ikke ansvar for om du gjør noe eller ikke med det du vil gjøre her i livet. Jeg vil bare at du skal vite at handling er det som gir deg mest kunnskap.

Nå hopper jeg ut i ting fordi jeg vet at det finnes utvikling der.

«Marius – kan du si noen ord om…» Jepp! I hodet mitt har jeg allerede sagt ja. Jeg ønsker utfordringer velkommen inn i stua, og jeg åpner døren hjertelig. Fordi jeg vet at jo fortere jeg sier ja, desto vanskeligere blir det å snakke seg vekk fra det. For den evnen har jeg også om jeg begynner søke komfort ved å ikke gjøre det.

Jeg utfordrer deg til å se tilbake på forrige gang du fikk ny kunnskap og erfaring. Hva gjorde du? Leste du en bok? Eller tok du ordet? Satt du alene? Eller gjorde du noe med andre? Bare tenk litt over det.

Jeg lærer mest av å prøve. Og jeg håper du begynner å prøve litt mer. For det er så komfortabelt å sitte i stua si og drikke en deilig kopp kaffe og utsette handling så lenge som overhodet mulig. Vi trenger ikke utfordre oss selv da.

Og vit at jeg skriver dette fordi jeg bryr meg om deg! Jeg vil at du skal gå etter de tingene du vil gjøre her i livet. Snakke med de menneskene du vil snakke med, dra til de stedene du vil dra til og spise mat du drømmer om når du er sulten. Hva som helst. Jeg skriver dette fordi jeg bryr meg om at du skal få OPPLEVE disse tingene.

Og ja, vi har bare dette ene livet. I dette livet skal du gjøre alt du noensinne kommer til å gjøre. Den tanken trigger meg hver eneste dag til å latterliggjøre tanker som gjør meg redd for å feile. Jeg lar heller pulsen stige og erfaringen øke. Det er frykten som holder meg tilbake, og jeg temmer den ved å tenke på fremtiden. Ved å tenke på fordelene ved å ta valg, fremfor ulempene.

Jeg tenker på hva jeg vil fortelle når jeg blir eldre. Hva skal jeg fortelle mine fremtidige barn?! At jeg TENKTE på å gjøre masse flott i livet, men gjorde det aldri? Hva slags forbilde skal de vokse opp med da? Hva kan jeg fortelle dem om livet om jeg ikke setter et eksempel selv?

Og please! Ikke tro jeg hopper på hver eneste mulighet og lykkes hele tida. Det er en falsk realitet. Ofte tenker jeg over om det jeg gjør er det riktige. Det kan skremme meg. Det kan gi meg mange håpløse tanker om at jeg ikke strekker til. Men til syvende og sist, så vet jeg at dersom jeg PRØVER. Bare prøver på de tingene jeg vil gjøre…

Da er jeg så utrolig mye lengre enn når jeg bare hadde kunnskap om det. Tvil blir kvalt med handling. Jeg slipper å lure. Det er enklere å komme gjennom hverdagen med litt spennende utfordringer.

Hvis ikke nå – når?  Hvis ikke du – hvem?

Hjertet mitt brenner for at du skal ta steget og satse på de tingene du vil oppnå. Det er mitt største ønske for deg. Dette innlegget er frustrerende, fordi det legger opp til handling. Men du kommer ingen vei med å sitte og tenke på å gjøre ting. Annet enn et hode fylt med tanker.

Du må brette opp armene og gjøre en innsats. Du må bevege deg ut på arenaen og kjempe mot de utfordringene som kommer. Både store og små.

Dersom det fantes en annen løsning, så skulle jeg gjerne gitt deg den. Jeg beklager.

Bare vit at når utfordringen er over og du har gitt det et forsøk, så står du sterkere enn når du tenkte på den. Hver eneste gang. Nå er det opp til deg. 

Når vil du begynne? Og hva vil du se tilbake på at du gjorde? 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: