Slutt å ønske – starte med å gjøre

Hvis du vil gjøre en forskjell i ditt eget liv, så er det viktig at du slutter å tenke på det for mye, og heller gjør noe med det. For det ligger en enorm erfaring og styrke i å ta steget ut i den store verden. Men hvordan gjør du det?  Les mer «Slutt å ønske – starte med å gjøre»

Vis verden hvem du EGENTLIG er

Hvem er personen du egentlig vil vise til verden?Hva slags person viser du nå?

Og er du fornøyd med personen du viser frem?

Jeg startet i ung alder med å skjule den jeg egentlig var. Mest fordi jeg brydde meg altfor mye om hva andre syntes om meg, og jeg var redd for å drite meg ut. Blant venner var jeg som oftest trygg.

Men den stemmen – som hele tiden gnager og forteller deg hva du ikke skal gjøre – er en stor hindring fra å være personen du virkelig vil være. 

«Ikke si noe nå, for du sier ikke noe lurt uansett»

«Ikke prøv på det der når du ikke klarer det første gangen»

«Se så ræva du er i forhold til han!»

Ikke prøv deg på ho dama, ho vil sikkert ikke ha en som er stygg som deg»

Sånn her. Kjempeinteressant dialog som surret og gikk. Hvordan jeg så ut og hva jeg gjorde ble ofte tanker. Spesielt når ting var kjedelig.

Heldigvis hadde jeg fotball, gode venner og jeg elsket å fiske. Dette dristraherte meg fra dømmende tanker, og ga meg mye glede.

Men hele tiden dømmer jeg meg selv, og stemplet meg selv som en som aldri var bra bok. Ingen av vennene mine kunne se det, fordi jeg skjulte det med et smil.

«Det er ikke så farlig med meg»

Det var også en setning som gikk igjen. Andre først. Meg selv i bakerste rekke. Hva gir meg rett til å tro at jeg er noe?

Jeg følte meg lite verdifull selv om jeg hadde mennesker i livet mitt som fortalte meg det ofte. Jeg trodde ikke noe på det. Den dømmende stemmen får fri boltreplass. 

Hvor langt kom jeg med det? Så langt «alle andre» kom.

Denne historien beskriver veldig fint hvordan jeg hadde det inni meg.

En kveld satt en gammel indianer og snakket med sitt barnebarn. Han fortalte ham om en kamp som foregår inne i oss mennesker.

Han sa, «Gutten min, det foregår en kamp mellom to ulver inni oss alle.»

«Den ene ulven er ond. Den representerer sinne, misunnelse, sjalusi, anger, grådighet, selvmedlidenhet, skyld, løgner og ego.»

«Den andre ulven er er god. Den representerer glede, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, godhet, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro.»

Barnebarnet tenkte på dette i noen minutter før han spurte bestefaren «Hvilken av ulvene vinner kampen?»

Den gamle indianeren så alvorlig på barnebarnet og svarte;

«Den du mater…»

Jeg hadde matet feil ulv. Jeg ga tid og fokus til tanker som ga meg dårlige følelser innni meg. Og derfor vant ulven. Og jeg følte meg som en dritt.

Jeg skrudde ned volumet på denne stemmen ved å mate den andre ulven. Den som gir meg noe. Den som sørger for mening og verdi til livet mitt. 

Ved å tenke på hva jeg kan lære og gjøre noe med, fremfor å konkludere med alt jeg ikke var.

Når jeg går på trynet, så tenker jeg over hva jeg lærer.

Når jeg møter mennesker, så har jeg fokus på å være en god person for andre.

I samtaler er jeg opptatt av andre, og ikke meg selv.

Når jeg møter kritikk, så tar jeg imot det som en gave og en mulighet til å bli bedre.

Når jeg vil gjøre noe, så forbereder jeg meg til å gjøre det, og hopper i det fordi jeg vet at det finnes utvikling.

Jeg engasjerer meg ofte i ting jeg brenner for. Jeg trener for å utløse positive følelser.

Jeg bruker tid på de menneskene som betyr noe for meg.

Og når jeg viser verden hvem jeg egentlig er, så bryr jeg meg om hvordan jeg kan være et bra menneske for andre.

Og jeg bruker enormt mye tid på mine drømmer. For der har jeg hundre prosent ansvar.

Hvor langt kommer jeg med det da? Lenger enn jeg noengang trodde var mulig. 

Bare ved å mate ulven som gir deg noe positivt, så kommer du bede rustet ut av kampen. 

Og det deiligste er å legge seg om kvelden og fortelle seg selv;

«I dag. I dag viste jeg verden hvem jeg egentlig er.»

Og det er for meg hundre ganger bedre enn å bekymre seg for å være en person jeg ikke vill være. Det koster å være ærlig. 

Men det er faenmeg verdt det. 

ALLE feiler. Men hva gjør du etterpå?

Kom igjen! Ikke la gårsdagens feil oppta dagen i dag.

Hva kan du gjøre annerledes neste gang? Lær av det du gjorde. 

Når du tenker på feil og får negative tanker, og velger å synes synd på deg selv fordi du ikke gjorde det du ville skulle skje, så er det DU som taper på det. 

Hva får du ut av det? Hvordan påvirker det kroppen din? Språket ditt? Samtalene dine? Når du hele tiden tenker at du ikke lever opp til forventninger? 

Alle gjør feil hele tiden. Meg selv inkludert. Jeg har såret mennesker jeg bryr meg om, gått på trynet, prestert dårlig og blitt skuffet mange ganger. Forskjellen er at jeg tar et oppgjør.

Ikke faen om en feil definerer meg. Hva jeg gjør etter at jeg har feilet definerer meg. Fordi jeg velger å reise meg opp. Jeg vil bli bedre og lære av det. 

Tidligere definerte jeg meg selv utifra feilene jeg gjorde, og det ga meg ingen verdi.

Og nei, det går ikke alltid etter planen selv om jeg lærer heller. Noen ganger kan følelsene komme i veien for valg. Og vet du hva?

Det er helt greit. Så lenge du ikke lar det få definere deg. Det er som en gift. 

Å lære av det gir meg mye. Å stå i dritten som skjer gir meg mye. 

Og hadde du visst bedre, så hadde du vel gjort det bedre? Slutt å være så jævla streng med deg selv. Du taper på det. Du taper.

Alle feiler. Men her er valget:

Skal du la det definere deg? Eller skal du lære og komme deg videre?

Valget er ditt. Jeg velger å komme meg videre. Med litt mer erfaring. Og litt mer troen på at det går bedre neste gang. 

For når jeg vet bedre, så gjør jeg det bedre. 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: