Det er nå det virkelig gjelder

2016-07-13 22.25.57

I august flytter jeg til Larvik for å gjøre det jeg har drømt om i 3 år. Leve av å hjelpe andre med mental trening. Ja, jeg er redd. Redd for alt det ukjente som ligger og venter. Men den største følelsen av dem alle, er gleden. Endelig er tiden her. Tiden hvor jeg virkelig hever nivået på alt. Og her er mine tanker om å satse på det ukjente, og tro på seg selv når det er som viktigst. 

Nå er det slutt med deltid og fulltidsjobber. Nå er det slutt på å leve livet halvveis. Nå er det endelig på tide å gjøre drømmen til en virkelighet for meg. Og det er så mange følelser, og det er så mange inntrykk som kommer til meg når jeg tenker tilbake på denne reisen. Denne bloggen. Alle menneskene som har tatt del av den.

I april 2015 hadde denne bloggen sitt første innlegg. Antallet mennesker som har lest den, og ikke minst, fått hjelp av den – gjør meg rørt.

Jeg husker hvor mye jeg tvilte på om dette var bra nok. Om det som står. Er det bra nok? Kommer noen til å lese? Kommer noen til å følge noen av rådene jeg gir? De første meldingene jeg fikk av de som fant hjelp, var til enorm inspirasjon for meg. Tusen takk. Dere fikk meg til å tro på det jeg gjorde.

Jeg husker det som om det var i går.

For to år siden lå jeg i senga mi og så for meg livet i fremtiden. Jeg visualiserte livet jeg egentlig hadde lyst til å leve. Jeg gikk på skole i Lillehammer og bodde med kompisene mine. Og det var gjennom denne prosessen at alt ble forsterket. Tankene som fortalte meg at skolen var feil, og at det var et annet liv der ute for meg.

Denne prosessen av å være ærlig med meg selv, og bruke tid på å visualisere, ga meg tro på meg selv. Jeg gjorde det ofte. Så det for meg. Foredragene. Bøkene. Å leve av noe andre ikke kunne forstå at jeg hadde interesse for. Kompisene mine forsto ingenting når jeg startet en blogg. De visste knapt at jeg hadde interesse for mental trening.

De hadde jo ikke interesse av det selv, så jeg holdt det som en egen interesse. Meg og tankene mine. Heldigvis har jeg fortalt meg selv å tro på meg selv når omgivelsene fortalte meg annerledes.

Det som var vanskelig med denne prosessen, var å åpne øynene igjen. Og se at livet ikke var synkront med drømmene mine. Og det krever trening. Det krever trening å være ærlig med seg selv, og gi seg selv evnen til å tro på fremtiden til tross for at veggene rundt deg forteller deg at du er langt unna.

Og det er kanskje i stundene hvor jeg har sett ting skje i forkant, at jeg forstår hva som ligger i tankenes kraft. Hva slags potensiale du kan utløse når du trener tankene dine. Jeg trodde ikke på meg selv når jeg var yngre, og følte meg aldri bra nok for noe.

Nå kan jeg med hånden på hjertet fortelle meg selv at jeg er bra nok.

Allikevel er det ikke bare en dans på roser. Grunnen til at bloggen startet, var fordi jeg søkte hjelp etter at jeg opplevde stor motgang i livet mitt. Hvis du er ny leser, så handler dette om at jeg kjørte i beruset tilstand og krasjet inn i et autovern en februarnatt i 2013.

Jeg overlevde og var alene i bilen. Jeg hadde på meg belte, men sovnet. Denne hendelsen snudde opp ned på livet mitt. Mest fordi jeg ikke kunne forstå hvordan jeg kunne tillate meg selv å gjøre noe slikt.

Mest fordi jeg opplevde en endeløs skam med mine høye forventninger til meg selv.

Det er utrolig slitsomt å hate seg selv. Jeg gjorde det. Heldigvis fikk jeg en ny sjanse. Hadde jeg gått bort den kvelden i februar, så hadde jeg blitt borte med troen om at jeg ikke var bra nok. At gode ting ikke skjedde meg. At komplimenter skulle brennes opp før de fant hjertet mitt.

Men jeg fikk en ny sjanse. Jeg takker motgangen jeg opplevde den gangen. Jeg er glad for at jeg måtte gå gjennom dette helvete, fordi det ga meg en ny retning. Det ledet meg inn på veien som førte meg nærmere meningen med livet mitt. For den er ganske klar for meg nå.

Jeg vil hjelpe andre slik jeg klarte å hjelpe meg selv. Jeg hadde ikke selvtillit, selv om jeg var en av de beste på fotballaget. Jeg følte meg aldri bra nok. Det var alltid en stemme som fortalte meg hva som ikke var bra, og det påvirket hvordan jeg levde.

Hjelpen jeg fant når det stormet som verst, ble veien videre. Jeg tok i bruk teknikker og verktøy som styrte tankene mine annerledes. Det er det eneste som har forandret seg. Jeg er fortsatt den samme gutten, men følelsene mine gjør meg i stand til å gripe muligheter, fremfor å snakke meg vekk fra dem. Stemmen i hodet har blitt min venn.

Det eneste som har skjedd, er at tankene er blitt bevisst. Før var jeg ikke bevisst på tanker. Alt bare skjedde, og valgene jeg tok var som regel styrt av hva alle andre syntes.

I begynnelsen av min lidenskap for mental trening for 3 år siden, så fikk jeg virkelig en aha-opplevelse. Egentlig handler det bare om å se ting annerledes. Jeg kunne fortsette å skamme meg og tro verden straffet meg, eller jeg kunne se på hva jeg lærte og bruke det som en mal for å leve bedre.

Etter hendelsen måtte jeg betale dyrebar gjeld. Høgskolen fortalte meg at jeg hadde kommet inn, men jeg var ikke i stand til å være student og gjeldsslave samtidig. Det måtte jobbes. Jeg flyttet inn med storesøsteren min og sov på en madrass på gulvet. For å minne meg på at jeg hadde lite denne gangen, og at jeg ikke skulle bruke mer enn 1 år på å betale tilbake det jeg skyldte.

Jeg jobbet derfor 2 jobber, butikk og barnehage, og måtte lære meg å refokusere. Lære meg å se ting annerledes. Det har vært en nøkkel for meg. Noen dager jobbet jeg i barnehagen på dagtid, og butikken på kveldstid. Faktisk lærte jeg veldig mye om meg selv i denne perioden.

Jobbe som en hund og holde humøret oppe. Jeg leste bøker om suksess og hvordan de tilegnet seg gode vaner. Jeg jobbet med meg selv dette året og satte meg mål. Faktisk la dette året, som kunne vært det kjipeste året mitt, grunnlaget for en bedre fremtid for meg.

Hva er det som bor i meg? Hva er det som bor i deg? Jeg vet ikke om du har stilt deg selv det spørsmålet noengang. Jeg fortalte meg det ofte. Sykkelen ble flittig brukt i all slags vær, og jeg hørte ofte på lydbøker av Les Brown, Jim Rohn og Tony Robbins. Mine nye forbilder.

Jeg trente tankene hver eneste dag. Marius, du kan velge å se på det som kjipt og at alle andre har det så mye bedre, ELLER så kan du vise hva som bor i deg. Vise karakteren din. Året kunne vært det lengste året i livet til nå, men det gikk unna på et blunk.

Fokuset mitt ble flyttet over på UTVIKLING. Tiden hvor jeg syntes synd på meg selv og fortalte meg selv hvor dårlig jeg var, var nå forbi. Tankene mine ble trent daglig til å se ting annerledes og vise verden en utgave av meg selv som jeg kunne være stolt av.

Hver dag smilte jeg. Hver dag var jeg i godt humør. Hver dag fortalte jeg meg selv at jobben hjalp meg til å nå mine økonomiske mål, som videre vil gi meg sjanse til å komme inn på skole.

Selvfølgelig var det mange perioder hvor jeg følte at livet var noe forbanna dritt. Ikke tro jeg gikk rundt som en sol døgnet rundt og elsket livet mitt. Sluddet som sprutet opp og gjorde meg iskald på vinterstid før jeg skulle inn i butikken og sette ut brødene for dagen kunne bryte ned håpet mitt, men jeg hadde trent tankene godt.

Tankene gikk fort over på å være hyggelig mot andre og finne ut hvordan jeg kunne bidra der jeg var. Og det hjalp meg med å holde tankene opptatt med det som betydde noe. Både som butikkansatt og barnehageassistent. Jeg er stolt av måten jeg håndterte hverdagen på.

Den store ultimate utfordringen kom før jeg skulle i fengsel. Faktisk kom den mentale treningen så godt med, at jeg bestemte meg før jeg dro inn i fengselet. Bestemte meg for at dersom jeg håndtere tankene mine i fengsel, så kan jeg klare det meste. Da er jeg sterk.

I fengselet klarte jeg å fokusere på samme måte som jeg gjorde i hverdagen ellers, og se ting annerledes. Derfor fant jeg glede i å arbeide og benytte meg av ressursene vi hadde i fengselet. Jeg ble også kjent med noen hyggelige karer. Hele opplevelsen var så sterk.

Å kjempe mot tankene om at jeg var i fengselet. Kjempe mot synet av skolebarn i friminutt på andre siden av piggtrådgjerdet. Mens jeg sto med kaffekoppen ved siden av narkolangere og voldsmenn. Det var en sinnssyk kamp som ble kjempet i hodet mitt den gangen.

Jeg fortalte meg selv at ting var midlertidig. Marius, du vet at dette ikke er deg. Du vet det. Hver gang jeg så på piggtrådgjerdet, fortalte jeg meg dette. Når jeg kom ut, og mamma og lillebroren min hentet meg, så kjente jeg en voldsom glede. Og styrke.

Jeg hadde klart å styre tankene under omgivelser som jeg tidligere bare hadde skammet meg over. Nå fikk jeg troen på noe stort. Og derfor gikk veien videre med hodet hevet. Omgivelsene definerer ikke meg. Lotusblomster vokser i gjørme. Jeg har flere av dem tatovert på kroppen min.

Jeg velger å være sterk. Jeg velger å kjempe når ting er vanskelig. Jeg velger å fokusere på det som driver meg fremover her i livet. Ingenting kan knekke meg.

Det har vært en lang vei, og jeg vet ikke hvor mange timer jeg faktisk har lagt ned.

Hver eneste dag ser jeg foredrag, leser bøker og jobber for å tilby denne kunnskapen til dere. Det er det som gir meg den største mening. Det er DU som leser, som gir meg mening. Aldri undervurder kraften du har som menneske. Du har en enorm styrke.

Om du ikke tror på det nå, så vit at den ligger der. Kanskje trenger du en utfordring. Kanskje du trenger å ta noen valg. Jeg vet ikke hva du trenger å gjøre, men jeg vet at det ligger en enorm kraft gjemt i deg.

Grunnen til at jeg vet det, er at denne kraften var gjemt langt vekk fra meg selv. Og bare ved å trene tankene, og interessere meg for mental trening, så ble kraften synlig. Du ser det kanskje ikke nå, men vær så snill! Se ting annerledes. Forstå at gode ting er i vente om du fokuserer på hvordan du kan gripe muligheter.

Det siste året har jeg sjonglert fulltidsjobb med foredrag. Nå har jeg 40 timer i uken til å holde enda fler. 40 timer til å gjøre mer av det jeg elsker overalt på jord: skrive og snakke om mental trening.

Jeg er evig takknemlig for at du er med på reisen. Du gjør denne reisen verdt å reise. Jeg håper jeg for holde et foredrag, eller coache deg mot dine drømmer i tiden som kommer, dersom du ikke finner den informasjonen du behøver for å gjøre det.

Jeg håper vi ses i fremtiden, og at du følger dine drømmer. Jeg skal i alle fall fortsette med å hjelpe deg på veien!

Det er store ting i vente fremover om du fortsetter å følge med. Jeg kan ikke fortelle deg alt enda, men det vil skje mye fremover. Samarbeidet med Anja Hammerseng-Edin i Team Fearless åpner opp dører jeg bare kan drømme om. Takket være henne, kan jeg bidra til å gjøre verden bedre i mye større skala enn jeg gjør nå.

Tusen takk for at du er med. Denne reisen har såvidt startet. Du har såvidt sett en liten del av hvem jeg er.

Jeg håper vi kan skape noe bedre i fremtiden! 

Det er én person som har ansvaret i ditt liv.

Bare deg. Bare bedre. 

 

 

4 kommentarer om “Det er nå det virkelig gjelder

Legg til din

  1. Så fantastisk å lese! Du Gjør meg glad og positiv til meg selv hver eneste dag. Får motivert meg når jeg ikke ser lyst på ting…å det bare vedzord på insta gram feks. Først I dag jeg har Vært innom bloggen din, og her skal jeg lese mye mer, du er jo enormt sterk og sprer så mye engasjement I oss rundt deg! 😃 Jeg skal virkelig gå I meg selv gjennom ferien og sette høstens mål 😃 Å takket være deg tror jeg alt at jeg kan nå de 😃 Tusen takk for delinger her og der, gir meg styrke 😃

    Liker

    1. Så hyggelig å høre 😄 Tusen takk. Nå motiverer du meg! Fortsett med å finne ting som gir deg energi og glede, og følg drømmene dine! Det vil være en kamp det er verdt å kjempe 👊

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: