Foredrag for Trygg Trafikk – nye perspektiv og sterke historier

Temadag for russen.jpg
Foredrag for russen ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Foto: Stine Indahl

I det siste har jeg sjonglert fulltidsjobb med flere foredrag. Det har vært en reise rundt omkring i Vestfold på diverse videregående skoler, og det har vært veldig spennende og lærerikt. Og jeg har møtt hyggelige mennesker, og virkelig kjent på livet jeg skal satse fullt på til sommeren.

Steike, for en reise. Å ha muligheten til å stå foran så mange ungdommer og dele min historie, gir meg så sinnssykt mye mening med livet mitt. Det har vært dritfett å få muligheten, og jeg er veldig stolt av meg selv i etterkant. Tilbakemeldingene har vært gode, men det som har betydd mest er de som har funnet verdi av det jeg har sagt.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg skal sette meg selv i et godt lys. Det er ikke motivet i det hele tatt. Men jeg syns det er viktig at dere som leser får et innblikk i hva jeg gjør, fordi jeg former drømmelivet mitt nå. Og jeg har skrevet om det tidligere, og nå kjører jeg på. Det er viktig å være et godt eksempel også.

Totalt har jeg vært rundt på 5 videregående skoler i Vestfold. Det var Trygg Trafikk som ga meg muligheten, og det har virkelig vært en herlig reise. Selv om det har vært en utfordring å få det til å gå opp med fulltidsjobb ved siden av, så har vi fått det til.

Heldigvis har jeg en sjef i barnehagen som ser hvor mye det betyr for meg, og jobber for at hun skaffer vikar for meg. Jeg tar fri uten lønn, og det er det minste problemet mitt. Det er en fantastisk følelse å reise til skoler og holde foredrag for å variere hverdagen.

Min største utfordring var mitt første oppdrag. I Sandefjord var elevene delt inn i grupper (Norges største videregående skole), og jeg holdt 5 foredrag på én dag! Da var jeg temmelig sliten etterpå, men jeg hadde adrenalin i timesvis etterpå. Veldig deilig å gjennomføre utfordringer som virker store i forkant. Jeg er supergira lenge før og etter foredrag. Det er skikkelig kick.

B16PJ711
Foto: Svein André Svendsen

Resten av reisen var ett og ett foredrag, men når du får slike utfordringer, så er det ikke bare deilig å gjennomføre, men det er også kult å vite hva slags kapasitet en har. Nå vet jeg at jeg fint kan holde foredrag/jobbe med prosess i flere timer. Og det er i alle fall ikke vanskelig når jeg i tillegg elsker det jeg gjør.

Forskjellen nå er at jeg tror på historien min. Jeg tror på at andre trenger å høre den, fordi jeg tror på meg selv. Og at jeg var sterk den gangen jeg krasjet, og måtte vise en enorm styrke. Og fikk nye perspektiv. Akkurat som jeg får når jeg ser på hva som skjer i trafikken.

Det kunne gått ille. Skikkelig ille. Jeg var sinnssykt heldig. Det som er bra, er at jeg overlevde. Det som er kjipt, er at andre får en annen vrede. Og mange av disse historiene ble jeg eksponert for i forbindelse med arbeidet som Trygg Trafikk har gjort for ungdommene.

Spør du meg, er trafikk utrolig viktig å tenke på. Og ha en dialog om. For det er så små marginer som gjelder når du ferdes i trafikken. Det er bare litt trøtthet, en dårlig vurdering eller en promille – som forandrer livet til en eller flere personer. Et valg kan tas like lett som du velger å pusse tennene.

Alt skjer så fort. Å få se videoer av familier som er berørt av alvorlige trafikkulykker, unge mennesker som omkommer og sjåfører som må leve psykisk med hendelsene i etterkant, er utrolig sterkt. Og det setter virkelig livet i perspektiv.

Det var egentlig noe jeg ikke var helt klar over når jeg la ut på denne «turnéen». For det første ble følelsene mine veldig forsterket, ettersom jeg selv går inn i følelsene når jeg deler min historie. Men det sterkeste var å få høre om og se videoer av andre som det hadde gått galt med.

Det gir meg enda mer motivasjon til å pushe mer. Jeg tok et jævlig bra valg den dagen det gikk galt, og det var bare en liten håndbevegelse over fanget mitt. Et belte som ble satt på. Eller så hadde jeg ikke vært her i dag. Med full sikkerhet. De som ikke har belte, forsvinner ut av bilen. Risikoen for død øker. Det fikk vi se på en av skolene.

Og det gjør i alle fall noe med meg. Livet er så forbanna skjørt. Det er et lite blaff i vinden i vår evige galakse. Hvorfor skal vi ikke gjøre det beste ut av det? Hvorfor skal vi ikke gripe muligheter? Og satse på noe større?

Mine tanker ble i stor grad rettet mot de etterlatte etter ulykken. Den belastningen det er å leve med disse følelsene. Noen som ikke er forsiktig når de er ute og kjører. Noe som enkelt kan unngås. Så går det galt. Fordi du er dritings. Eller ikke klarer å styre deg.

Jeg ble også irritert. På meg selv. For noe jeg ikke har tenkt på før, men som er et jævlig godt poeng, er at jeg befant meg i omgivelsene. Som kunne forårsaket død for andre. Jeg aner ikke hvordan jeg hadde klart å leve livet mitt om det hadde skjedd noe med noen andre.

Heldigvis slipper jeg å finne det ut. Men det setter virkelig eget liv i perspektiv. Hvorfor var jeg så forbanna dum den kvelden? Jeg fant egentlig ut svaret, selv om det var jævlig ubehagelig å konfrontere svaret.

Jeg ga faen i meg selv.

Enkelt og greit. Jeg trodde ikke jeg hadde så mye verdi. Jeg tenkte at det ikke var så farlig med meg. Og i tillegg så hadde jeg de klassiske tankene som alle tenker: det skjer jo ikke meg.

Jeg vil at andre skal se sin verdi. Det er virkelig min store drøm. At jeg inspirerer noen, eller noe som fører til at andre ser sin egen verdi. Som starter sakte, men sikkert å bli glad i seg selv igjen. For tro meg! Når du har mye på gang, så lar du ikke sånt skje.

Jeg har satt meg selv i posisjon til å ta kloke valg. Hvordan? Fordi jeg har formet livet mitt siden da. Jeg har formet det mot å bli den personen jeg har lyst til å bli, og derfor er ikke valg som potensielt kan ødelegge for meg selv et alternativ.

Temadag for russen II
Du har et ansvar for å tro på deg selv før andre gjør det.  

Og det er det jeg håper du også tenker litt på. At livet er skjørt. At du gjør noen andre glad, og derfor har du din fulle rett til å bli elsket. Og du er verdifull. For noen er du mest sannsynligvis hele verden.

Men du vil aldri se det om du ikke anerkjenner deg selv. Og sier at det er mulig.

Noe av det som fascinerer meg, og som jeg sitter igjen med, er denne evnen vi har med tankene våre. Vi kan tenke tanker som fører oss inn på sporet av vårt drømmeliv.

For du skjønner, alle krasjer en eller annen gang i løpet av livet. Kanskje ikke like fysisk som meg, men du kommer til å krasje. Kanskje du allerede har krasjet. Gått skikkelig på trynet.

Da er det viktig å tenke på nettopp dette – at alle opplever motgang. Jeg stilte spørsmålet i flere av foredragene. ALLE har opplevd motgang. Det er lett å tro at ingen krasjer, men alle gjør. Vi viser det bare ikke fram.

Da gjenstår den siste delen av regnestykket:

Hvordan reiser du deg opp igjen? 

godstemin
Viktig arbeid som jeg er stolt over at jeg fikk være en del av. Foto: Kjersti Holm.

Tusen takk til Trygg Trafikk for gode arrangement, og takk for alle hyggelige tilbakemeldinger fra både ungdommer og voksne. Det har virkelig inspirert meg til å bli bedre. 

En kommentar om “Foredrag for Trygg Trafikk – nye perspektiv og sterke historier

Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: