Rettferdiggjør du livet ditt?

Tree Triplets

En tendens jeg har observert i samtaler og i sosiale medier, er den fantastiske evnen mange har til å rettferdiggjøre alle sine handlinger. Og situasjon i livet. Vi må argumentere for at det er greit før vi kan gå videre med samtalen. Jeg lurer på hvorfor?

Det jeg snakker om, er at så lenge det blir greit, så trenger vi ikke gjøre noe med det. Hvis du opplever motgang, så skal det rettferdiggjøres med at du har rett til å være svak. Også deler vi bilder hvor det står at vi gråter fordi vi opplever tunge stunder. Da er det greit.

Vi elsker å få et argument som bikker i retningen at det er greit. Har du en diagnose, så trenger du ikke gjøre noe med den så lenge denne diagnosen tilsier at du blir sliten. Da kan du være sliten. Da er det greit. Og dette er overhodet ikke noe angrep på noen som har en diagnose, men det er et fokus på at vi rettferdiggjør tilstanden vår.

Ikke tro for et sekund at jeg ser ned på noen som har en diagnose, men jeg stiller meg undrende til denne manifesteringen av at det er greit. For leser du om at noen har det tungt, så er det greit at du har det tungt. Du får et pusterom. Når andre ikke kommer seg ut, så er det helt fair at ikke jeg gjør det heller.

Hvorfor er det sånn? Når begynte vi å rettferdiggjøre svakhet? Fremfor å finne styrke?

Og ja, selvfølgelig er jeg også svak. Men det blir litt rart om jeg skal rettferdiggjøre for når jeg er svak når jeg prøver å gjøre deg sterk. Det betyr ikke at jeg aldri gråter eller at alt er fantastisk. Noen gang er livet et helvete, og det syns jeg er greit.

Men det er ikke en unnskyldning for å legge seg hjelpesløs på bakken og snu ryggen til de som vil hjelpe.

For meg er styrke når du godtar at det er tungt. Du godtar at situasjonen er som den er. Og for meg er svakhet når du sitter og bruker tid på å finne ut hvor ille andre har det i samme situasjon for å lage et skjold for potensielle tiltak mot å få det bedre.

Og ja, det er sikkert noen som blir megaprovosert av å lese det her. Og som vil skrike til meg at jeg ikke forstår en dritt. Og det er også greit. Men dette er ikke et angrep på noen! Det er bare en bevisstgjøring. At du alltid kan søke positive retninger, og tenke på nye perspektiv.

For er det ikke en bedre tanke å tenke når du ser på de som har vært gjennom dritten – men kommet seg ut av den? At hvis de kan – så kan du?

Er det ikke en bedre tanke å tenke at du heller vil jobbe med hvordan du kan løse noe, fremfor å rettferdiggjøre for at du ikke trenger å gjøre noe?

Det er på en måte greit å rettferdiggjøre for seg selv at det er slitsomt å ha barn. Når du har to barn. Og andre har fire. Og plutselig er to barn like ille som fire. Og du skjønner ikke hvordan firebarnsmoren klarer det, for du sliter med to barn.

Men hva med å finne inspirasjon i allerede vandrede spor? Lære av de som kommer seg opp og frem?

Det finnes mennesker som kjemper mot kreft. Og som setter pris på hvert smil de får. Fordi de ikke vet når dette smilet kan være det siste. Og allikevel leter vi opp symptomer og bivirkninger på en diagnose vi får av legen, og retter fokus mot hvor jævlig det er. Fremfor å fokusere på noe bedre. Ja, som et smil for eksempel.

Jeg syns det er feigt å rettferdiggjøre og rette fokus mot at du kan ta en pause fra tiltak. Ja, du kan være svak. Ja, du kan være sliten. Ja, du kan kjempe en kamp som ingen andre forstår. Ja, det er tøft. Ja, du har vondt! Men jeg kan love deg at det ikke blir bedre om du retter fokus mot at det er nettopp det.

Og når du rettferdiggjør at du er svak – hvor blir det av fokus mot det som kan gjøre deg sterk?

Det er så mange som elsker å rettferdiggjøre for seg selv. Som alltid søker de argumentene som tilsier at du har det fælt. Og jeg forstår at det er fristende, og at det er lett å søke mot dette. Men hva er konsekvensen? Hva slags konsekvens blir det å ha fokus på det negative?

Nei, du skal ikke sveve på en rosa sky! Og nei, jeg gjør ikke det heller! Noen ganger er jeg så jævlig sliten at jeg får lyst til å gråte. Da er jeg svak. Men om jeg har fokus på det, ja, da fyller jeg på nettopp disse følelsene. Når jeg står opp kl. 5 og legger meg ved midnatt hele uka og jobber konstant, så kan jeg synes synd på meg selv.

Jeg kan tenke på at ja, det er mye jobb. Oi, så mye. Ja, da kan jeg bli sliten. Har jeg disse tankene, så får jeg ikke utrettet så mye. Jeg blir bare enda mer sliten. Når jeg skal bryte ut av denne rettferdiggjøringen av mine handlinger, så må jeg sjekke ut hva jeg kan tenke som sørger for at det blir bedre.

Og det blir bedre når jeg tenker på hvordan jeg kan restituere. Skvise inn en ekstra time søvn på en eller annen måte. Ha fokus på noe som sørger for utvikling. Et fokus som er mer rettet mot det som er positivt.

Nei, jeg forstår ikke smerten du opplever av din diagnose eller din situasjon. Jeg kan ikke forstå det når jeg ikke har opplevd det selv. Men vær så snill, kjære venn, ha fokus på noe som får deg frem. Og ikke rettferdiggjør for det som holder deg nede.

Jeg er redd for å skrive om det her, for det er enkelt å tolke det som om jeg tror at en diagnose er en bagatell. Det er det overhodet ikke! På noen som helst måte. Men jeg kan si at jeg blir oppgitt over tankegangen mange har. Og innstillingen og holdningen til problemet som blir en følge av å tenke tanker som holder deg nede.

Det er enkelt å holde seg selv nede. Det er det enkleste faktisk. Og dersom du syns at det er greit, så har du et lite problem. For tankene dine påvirker deg enormt. Og dersom du fokuserer på det som er negativt, så blir det kjipt.

Har du et postivt fokus, så får du en positiv påvirkning. Du blir ikke frisk, men du kan leve bedre. Når du tenker bedre, så har du det bedre. Tanker påvirker hormoner. Negative tanker trigger hormoner som bryter kroppen ned. Positive tanker gir deg mer glede og hormoner som styrker.

Et valg om å tenke positivt får et utfall. En pil som går gradvis oppover. Et valg om å rettferdiggjøre negative tanker og situasjoner, vil gi en flat pil som ikke opplever økning. Hvis du ser for deg en graf. Det er et resultat i enden av hvert valg.

Den ene gjør deg sterk, og den andre bygger på det som gjør deg svak.

Du har alltid et valg om hva du vil velge. Hva velger du?

Jeg syns det er greit å være svak. Jeg syns det er greit å ha det vondt. Jeg syns det er greit å oppleve motgang. Jeg syns det er greit å være sliten og lei alt.

Men jeg syns ikke det er greit å rettferdiggjøre det.

Det er heller mye bedre å jobbe med hvordan du kan få en mer positiv input på hvordan du kan komme deg litt mer styrket ut av det. Hvordan du kan tenke litt bedre. For hver dag.

Ditt fokus vil påvirke tankene dine. Enten den ene veien eller den andre.

Du har makten. Du kan fortsette å rettferdiggjøre handlinger som gjør at du ikke trenger å gjøre noe. Eller så kan du ta ansvar. Og prøve å eie tankene. Styre dem i en mer positiv retning.

Er det umulig, så spør om hjelp. Be om en hånd. Vær svak. En liten stund.

Men ikke stå fast. Jeg vet at du kan tenke bedre. Det handler bare om deg. Bare bedre.

Du har makten til å ta et valg. Hva velger du? 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: