Jeg lever i bakvendtland

259H

Jeg har oppfattet alt på en annen måte. Grunnen til at det tar så lang tid å snu tankene, er at du må jobbe med å snu hver eneste en. For jeg har funnet ut at jeg lever i bakvendtland. Gjør du også det? 

Jeg har gravd dypt ned i bøkene. Jeg har studert menneskene. Og den kanskje rareste observasjonen jeg har gjort meg, er at jeg lever helt motsatt av hvordan jeg levde før. Tankene mine er satt i revers, og det er egentlig litt forvirrende.

For det første, så føler at jeg finner meg selv på steder jeg aldri trodde jeg skulle finne meg selv. Og det er for eksempel på steder hvor jeg aldri trodde at jeg skulle komme. På en scene og holde et foredrag for eksempel. Det var kanskje min største frykt på skolen. Muntlig! For noe herk og tull. Men hvorfor i alle dager gjør jeg det nå?

Jo, fordi alt er snudd opp ned. Når jeg fikk kunnskaper om å utfordre frykten, så begynte jeg å se muligheter. Hvorfor lærte jeg ikke dette på skolen? Gjør det du frykter. Møt frykten. Prøv ut de tingene du er redd for om du skal finne ut om du kan gjøre noe.

Jeg skulle ønske jeg levde i bakvendtland og fikk tildelt slike tanker. Hva om jeg ble mer fryktløs? Fremfor å bli likt? Hvordan ville det påvirket veien videre? Om du tenker på utvikling og muligheter? Fremfor å få godkjent karakter og ofre alt for at ting skal bli riktig? For hva er egentlig riktig?

I bakvendtland er det riktig å feile. Det er riktig å søke utvikling. Det er riktig å være sårbar. Det er riktig å spørre om hjelp. Det er riktig å gå på snørra og le av det. Og ikke skjemme seg over det. Det er riktig å ofre litt. Det er riktig å velge venner med omhu. Det er riktig å finne seg selv, fremfor å passe inn.

Alt er snudd på hodet.

I bakvendtland, der kan alt gå an osv.

Der er de like tøysete og rare alle mann. For et fantastisk budskap jeg sang av full hals i samlingsstunder i barnehage og på skolen. Men det var ikke realiteten. For når jeg vokser opp, så utvikler jeg ikke tanker om at jeg skal møte frykt. Jeg utvikler tanker om at frykt er noe du skal frastå.

Passe inn i gjengen. Faen, er det så viktig altså? I bakvendtland har jeg omfavnet tanker om at det å være annerledes og til og med stå utenfor ringen – er helt greit. Og først da finner jeg meg selv. Når JEG spør meg selv hva som er viktig for MEG.

Det er omvendt. Snudd på hodet. Det er helt merkelig.

Hvordan er det egentlig mulig?

Fordi jeg ikke ble eksponert for tankene. Når du ikke blir eksponert for tanker, så får du dem ikke inn i hodet. De dukker sjelden opp uten en ekstern kilde. Ja, du kan oppleve motgang, men hvis ikke du blir eksponert for tanker om hvordan du kan se på og bruke motgangen til noe bra, så tror jeg det lett går til helvete.

Jeg tror det er altfor undervurdert at ungdommene nå til dags ikke lærer seg verdien av bakvendtland. Hvordan alt kan snus på hodet – og få en mening.

Hvorfor har vi ikke psykisk helse på skolen som et eget fag? Hvorfor lærer ikke elevene seg hvordan du kan tenke bedre? Og finne ut hva som er viktig? Sette livet i perspektiv? Og hvorfor søker vi ikke disse tankene om utvikling?

Hvorfor er alt i bakvendtland? Hva har skjedd før du havner i bakvendtland?

Jeg tror alt handler om eksponering. Denne uken har jeg vært på flere foredrag i forbindelse med ungdoms OL. Her har jeg blitt eksponert for nye tanker, og forsterket eksisterende tanker. Og jeg tenker med en gang at dette var foredrag som skulle vært i skolen.

For en fellesnevner for foredragene jeg har vært med på, som handler om inspirasjon – er at de følger drømmer. De fant ut en måte å leve i drømmene sine. Og de kvittet seg med unnskyldninger.

For jeg tror tiden er inne for at vi lærer oss hvordan vi kan forme livene våre. Hvordan vi kan leve i bakvendtland. Der du heller omfavner feil, enn å være redd for å gjøre feil. Hvor du plutselig finner en lidenskap eller en drøm, og finner ut hvordan du kan følge den. Det er så vanvittig sterkt å finne ut slike ting.

Men det dør bort. Hvorfor? Fordi vi starter på skolen, og det første vi skal lære er hvordan du kan få gode nok karakterer. Det første vi lærer i skolen er PRESTASJON.

Hvorfor heter det «generasjon prestasjon» nå? Fordi det er det første vi lærer. Vi måler elever obligatorisk i 13 år. Vi skal lære oss å lese, men vi skal lære oss å lese fort. Stoppeklokker blir brukt, og fortvilte elever må stresse seg gjennom tester.

Stresshormonet kortisol kommer i omløp. Vi lurer på hvorfor elevene er urolige i klassen, uten å lure på hvorfor undervisninga er så forbanna kjedelig. Jeg har spurt flere tenåringer om hva som er kult med skolen. Ikke så mye er svaret.

Alle skoler har en kul lærer. Hvorfor er denne læreren så kul spør jeg. Jo, fordi han/hun er engasjert. Og gjør det morsomt. På sin egen måte.

Okei, men det du prøver å si er at de er annerledes? Ja, de er annerledes enn de andre lærerne.

De beste lærerne lever i bakvendtland. 

Å bryte ut fra disse normene. Å hylle janteloven. Å godta seg selv som mindre verdt. Å måle seg selv i oppnåelser og resultater.. Hva slags konsekvens har det?

Kan du se det? Hvordan alt får en mening når det blir snudd opp ned? Er det ikke føkka? Hvorfor er det sånn?

Jeg tror tiden er inne for å ta steget i bakvendtland. Stille spørsmålstegn hver gang noen skal få deg til å føle deg mislykket fordi du har fått en dårlig karakter, eller ikke leser fort nok. Eller ikke utretter nok på jobben. Er det virkelig det som er så forbanna viktig?

Eller skal du drømme deg bort i bakvendtland? Der du blir målt for din karakter og ikke karakteren du får? Der en feil er en byggesten i et puslespill som gjør at du kan utvikle deg? Hvor det å lese er det store målet – og ikke hastigheten?

Det er på tide at du snur opp ned på tankene dine. Uansett hva du gjør, prøv å vri tankene helt rundt. I et positivt lys. Hva ser du? Hvordan utarter ting seg da? Klarer du å se opp og forbi noen hindre? Klarer du å forstå mer av deg selv hvis du gir det en helt ny vinkel?

Livet mitt begynte i alle fall å skje når jeg forsto at jeg måtte dra til bakvendtland for å finne svar. Når jeg begynte å trene tankene og finne ut hva som sørget for at jeg ble bedre, fremfor å stå fast i samma sporet og bli frustrert, så begynte jeg å se ting klarere. Tåken lettet litt.

Jeg tror nemlig vi har blitt lurt. Det er ny tid nå. Det er på tide at vi begynner å leve.

I bakvendtland. 

Der kan faktisk alt gå an. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: