Jeg er samfunnet

worried-girl-413690_960_720

Jeg er ekstremt opptatt av ungdom. Forventninger, press og depresjon. Har det blitt en normal hverdag? Og hvorfor? Og finnes det en måte å bryte ut av den på? 

Denne videoen handler om depresjon. Samfunnet inneholder så mye depresjon at det er skremmende! HVORFOR?

Det sies at hovedgrunnen til at du blir deprimert, er at du ikke gjør det som samsvarer med personen du er. Når du ikke gjør det du vil gjøre, så blir du offer for nedverdigende oppførsel mot deg selv!

Videre fører dette til at du føler deg som en balast for andre. Deretter blir du innesluttet. Hamsterhjulet begynner å rulle, og du løper vekk fra negative tanker som puster deg i nakken til enhver tid. Dette fører til at det er vanskelig for mennesker som er rundt deg til å vite at du sliter med depresjon. Fordi den som har depresjon er kamuflert av en maske, og skjuler det særdeles godt.

Tilslutt har du en motorvei med negative følelser du kan velte deg i, og bekrefte ovenfor deg selv. Mens de andre står på sidelinjen og ikke skjønner en verdens ting som oftest.

Hva skal til for å bryte ut?

Tidlig stopp av depresjon er viktig, slik at du kan bekjempe den. Det er fullt mulig å bli 100 % frisk, ha det som et mål og finne teknikker som sørger for at du finner det gode ved deg selv og omgivelsene dine. Forskning viser at selvhjelpsbøker hjelper, og spesielt veiledet selvhjelp, der du får anbefalt faglitteratur tilpasset din situasjon. Å snakke ut med noen om dine følelser vil også sørge for at negative tanker får mindre boltreplass.

Hva er det motsatte av depresjon?

For meg handler det om glede. Å leve et liv i samsvar med personen du er. Dette handler om å gjøre tingene du vil gjøre, jobbe med det du vil jobbe med og forme livet ditt slik du vil. Uten å gi etter for forventninger og press. Dette er særdeles vanskelig i dagens samfunn, da vi blir frosset ut og gråter hemningsløst dersom vi ikke får en Canada Goose av mamma og pappa, og deretter faller vi ut av gjengen.

De store problemene i samfunnet. Det handler om de små tingene. Det handler om press og forventninger, og det handler om at alle er med på å skape dette presset. ALLE sosiale medier hyller de som opplever suksess, og det er så lett å tro at dette er en norm for hvordan du selv skal leve ditt liv.

Vi blir stadig eksponert for andres suksess, og vi tror at dette er realiteten. Vi ser ikke arbeidet som ligger bak, og forsvinner inn i tanker som gjør at du føler deg mislykket fordi du sammenligner deg med andres høydepunkter. Vi kan sende et program om forventningspress i beste sendetid på TV2 fordi det opptar oss alle. Alle opplever press. Alle vil være sykt perfekt.
Vi snakker om at samfunnet er på vei feil vei, men vi ER samfunnet. Skal det skje en forandring, så må vi oppleve en forandring. Hvordan kan vi hjelpe de som opplever depresjon?

SE OPP. SE OPP FRA TELEFONEN. Strekk fram en hånd. OG FORELDRE: LÆR BARNA DERES VIKTIGHETEN AV OMSORG OG RAUSHET. Ikke fortvil om barna dine kommer hjem med dårlige karakterer på skolen. Du bygger ikke karakter i skolen, men du bygger karakter ved å løfte andre opp. Og sett for all del noen GRENSER.

Ungdommer som vokser opp og aldri opplever å få et NEI, og skal få viljen sin og sveve på en rosa sky, får høre at de er flinke og får det de spør om, er sjeldent godt rustet for et liv som aldri kan leves uten å oppleve motgang.

Hva med å lære barna virkningen av å hjelpe andre? Hva med å bli skuffet når de ikke viser folkeskikk, fremfor å bli skuffet når de ikke presterer?!

VI ER SAMFUNNET.

Vi har så jævlig mange smålige problemer her til lands at jeg blir flau. Jeg lovet meg selv å styre unna caps lock og stygge ord, men jeg klarer det faen ikke. Vi sitter hjemme og deler og liker all verdens ting på Facebook og skriker etter oppmerksomhet i sosiale medier, simpelthen fordi det er så mye lettere enn å gjøre det samme i virkeligheten.

Det er lettere å være falsk enn å vise sitt sanne jeg i dagens samfunn. Da får du likes. Da kan du vise frem en side av deg hvor du tar på deg masken og forteller omverden at alt er perfekt. Ingen bryr seg om dine mørke tanker i sosiale medier. Jeg setter det selvsagt på spissen for å få fram et poeng.

Og jeg hadde en stund en greie med at jeg kritiserte andre og var oppgitt over samfunnet vi lever i. Helt til jeg plutselig ble stiv av skrekk, fordi jeg forsto noe helt vesentlig. JEG ER SAMFUNNET. Jeg er med på forme samfunnet. Og hvis ikke JEG gjør det som kreves for å oppnå den positive forandringen JEG VIL HA I SAMFUNNET, så oppnår jeg heller ALDRI noen endring.

Etter at jeg forsto at JEG ER samfunnet, så sluttet jeg å sette meg inn i artikler som handler om at samfunnet går under, og at ungdommens største forbilder er bloggere som opererer nesen. Jeg begynte å rette fokus på hva jeg faktisk kan gjøre, og kritikk gjør faen ikke ting bedre. Det mater negative aspekter ved samfunnet.

Når jeg fant ut at jeg er samfunnet, så reiser jeg nå rundt på skoler og forteller om min verste hendelse her i livet, da jeg kjørte i fylla for tre år siden, skammet meg og gråt hjelpesløs i armene til mamma og trodde at verden handlet om MEG, MEG, MEG.

Men det handler ikke om MEG. Det handler om hva JEG kan gjøre for ANDRE. Og som en følge av at jeg trente opp disse tankene, så kom jeg meg opp på beina igjen. Fordi jeg rettet fokus mot det jeg kunne forandre, og jeg begynte å søke det positive her i livet.

For selv å statuere et eksempel for forandringen jeg vil oppnå.

Jeg er et menneske.
Jeg gjør feil.
Jeg er ikke mine feil.
Hvis ikke jeg sørger for å søke det positive ved livet, så er det heller ingen andre som gjør det for meg.
Det er mitt ansvar.
Jeg er mine valg.
Jeg vil heller være ekte enn å være perfekt.
Men viktigst av alt:

Jeg er samfunnet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: