Skjerp deg

display-panel-457381_1920

Dette innlegget er kun skrevet til deg som forteller deg selv at du ALDRI kommer til å finne ut hva du skal bli. 

Det er derimot ikke skrevet til dere som kommer til meg for råd. Dere hyller jeg. Dere søker noe meningsfullt med livene deres, og det digger jeg. Jeg snakker heller om holdningen ute blant folk jeg møter overalt. Jeg blir så oppgitt. 

Det er så fantastisk mange som ikke liker prosessen. De vil være en del av utfallet, men de vil ikke være en del av prosessen. Prosessen handler om svette og tårer. Hvis du virkelig skal få brukt den for alt det er verdt. Det merkelige er at jeg nyter å jobbe desto mer jeg jobber.

Det er noe nytt for meg. Jeg har sitti lenge og lurt på hva faen jeg skal gjøre når jeg blir stor. Nå nyter jeg hver eneste dag. Men jeg har også lært meg å nyte nedturene. De dårlige innleggene jeg skriver. Dagene jeg er sliten og har lyst til å kaste alle eiendelene mine ut av vinduet. Det er disse dagene og disse tingene som sørger for at jeg blir sulten på utvikling. 

En annen ting jeg har gjort ubevisst, er at jeg aktivt har søkt noe jeg kan gjøre med livet mitt. Jeg gikk som de fleste Studiespesialiserende på videregående (fordi alle andre gikk det), fikk meg studiekompetanse som alle andre og gjorde det samme som alle andre. Men etter det måtte jeg lete etter hva jeg kunne gjøre.

Derfor prøvde jeg barnehage. Kult med kids og kult med et friår før jeg setter i gang med utdanning. For selv om utdanning tydeligvis er det viktigste du kan oppnå her i livet, så overlevde jeg faktisk et år uten. Og det var et gledens år i barnehagen. Videre førte dette til at jeg ville jobbe med fysisk aktivitet og barn. Kun reise rundt og få barn i aktivitet. Det var midt i blinken tenkte jeg.

Jeg søkte meg inn på idrettsutdannelse, og jeg tok kontakt med noen spennende bedrifter som drev med noe tilsvarende jeg ville. Jeg skulle komme på besøk og se hvordan de driftet og jeg skulle virkelig satse. Drømmeideer hadde jeg også skrevet opp. Men alt rant ut i sanden.

Hvorfor? Jeg lurte meg selv.

Det hørtes bra ut når jeg fortalte andre om det. Og det tror jeg lurte meg mest! For hadde jeg lyttet til hva jeg virkelig ville, så hadde det ikke skjedd. For det var ikke det som gjorde at jeg spratt opp av senga. Virkelig ikke! Riktignok leste jeg mye artikler og slike ting, men det var ikke noe som opptok meg hver eneste dag. Det gjør ting vanskelig.

«Få deg en jobb», «få deg en utdannelse», «gjør noe med livet ditt!»

Hvorfor er det så viktig? Hvorfor er vi tapere når vi ikke har utdannelse eller lurer på hva vi vil bli?

Andre mennesker forstår ikke deg like godt som du forstår deg. Men du må ha et ansvar ovenfor deg selv. DU må stille deg spørsmålet: hva er det JEG VIRKELIG HAR LYST TIL Å GJØRE? Det spørsmålet vil være ubehagelig. Fordi jeg tror du vet at du ikke lever i drømmene dine, men heller lever i fryktene dine.

Slutt å klage over at du ikke vet hva du skal bli og fest det som en etablert sannhet at du «aldri» kommer til å finne det ut. For noe bullshit. Du kan finne svar hvis du lytter på deg selv og prøver aktivt å gå inn for å finne ut hva du vil!!!

Det er veldig mye vanskeligere når du forteller deg selv at du ikke vil finne det ut.

Prøv noen nye ting! Jobb med noe som gjør at du finner det ut! Nei, du kommer ikke til å finne det ut når du fyller tiden din med alt annet enn å finne det ut. 
Du må våkne. Jeg har prøvet og feilet meg fram til livet jeg lever nå. Hvor jeg nyter prosessen.

Jeg har flere års skolegang jeg aldri kommer til å bruke i jobben, men allikevel ble det verdifull erfaring fordi jeg tok en sjanse og fant ut at jeg ikke skulle drive med det. Det handler om hvordan du ser på det! Finn ut hva du vil. 

Du kommer til å være redd for å tenke stort, og du kommer til å være redd for å feile. Og da kan jeg gratulere deg med at du kan fortsette å etablere sannheter om at du aldri kommer til å finne ut hva du vil. For det er nettopp disse to tingene som gjorde at jeg fant lidenskapen min, selv om det føltes så fjernt som det går an.

Hva taper du på å tenke stort? Er det ikke kjipere å ha så lave ambisjoner, og utrette dem, enn å ha høye ambisjoner og bomme? Da er du jo allerede langt forbi det du hadde staket ut av kurs uansett! Og du kan velge fra noe annet kult fra høyden du sitter!

Det er lett å gå rundt og tro at du aldri kommer til å finne ut hva du vil. Jeg vil i alle fall gi deg en sjanse til å være ærlig med deg selv.

Hva er det du VIRKELIG vil? Svaret her vil gi deg retningen du trenger.

Du kan gjøre som alle andre sier, og du kan ta en utdannelse fordi den er bra for CVn din eller hva faen du skal bruke utdannelsen til. Eller så kan du gå for drømmene dine og jobbe beinhardt med en utdannelse som gir deg mening. Som sørger for at du må pushe og utvikle deg. Du har valget!

Slutt å gå rundt og gjør alt annet. Da vil du aldri finne det ut, det har du jommen rett i. Og du vil aldri føle hvordan det er å nyte prosessen. Hvis du vil finne ut hva du virkelig vil gjøre her i livet så vil jeg si det en gang til: SKJERP DEG! Og ta en sjanse på det du drømmer om. TENK STORT! 

Bommer du, ja, da er du oppe der blant stjernene allerede. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: