Å synge som en kråke

kråke2

Jeg sto på kjøkkenet og laget mat her forleden dag. Og det slo meg, i øyeblikket jeg så en kråke som sto ute på parkeringsplassen utenfor huset, at jeg har hatt fordommer for denne fuglen gjennom store deler av mitt liv. Uten noen særskilt grunn. Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv! 

Vi hører ofte uttrykket «å synge som en kråke». Dette er et negativt ladet uttrykk som definerer noens sangstemme som uappetittlig i sin fremvisning. Jeg tror kanskje dette uttrykket har gitt meg dette inntrykket av denne fuglen. At den er slitsom. At dens toner skjærer i ørene. Og at det er en unødvendig fugl i vårt økosystem.

For det er ikke kråker vi vil ha spisende på fuglebrettet vårt når vi står inne med kikkerten for å analysere hvem som har kommet for å spise. Det er de søte små fuglene som har kommet fra fjerne land for å vise frem sin søte lille prakt og mer sjarmerende fuglekvitter. Kråker blir jaget bort. Og fuglehus er små, så den føler ikke at den passer inn uansett.

Spørsmålet jeg stilte meg selv på kjøkkenet var dette: hvorfor misliker jeg denne fuglen? Og gjør jeg faktisk det?

Jeg måtte undres over svaret. Konklusjonen jeg fant ut av, var at jeg rett og slett ikke bærer nag over denne fuglen i det hele tatt. Faktisk så er jeg fascinert av denne fuglen. Den har fascinert meg med sine intelligente egenskaper, og evne til å utnytte ubrukelige ting til å bygge reir og jakte.

Noen karakteriserer den som en tyv. Det blir fortalt historier om kråker som stjeler verdifullt sølvtøy og deretter flyr avgårde. En urettferdig handling som bare en kråke har et kaldt nok hjerte til å gjennomføre. Eller?

Faktisk er kråka en av verdens smarteste fugler. I følge en artikkel om kråker i Aftenposten, er det bare noen papegøyearter som er like glupe som dem. En som har forsket på kråker i over 30 år ved Universitetet i Washington, John Marzluff, uttaler følgende;

Vi skannet kråkehjerner for å se hvordan de reagerte på forskjellige mennesker  en person de aldri hadde sett før – en som hadde pleiet dem, og en som hadde truet dem. Det overraskende var at mønstrene vi så i hjernen, var nøyaktig de samme som vi ville sett hvis vi skannet et menneskes reaksjon på venn/fiende/nøytral person.

Hvis du vil lære mer om kråker og lese en morsom historie, så anbefaler jeg deg å lese artikkelen!

Uansett. Det jeg vil nå frem til deg med gjennom dette innlegget, er at jeg bygde opp fordommer fra barndommen av. Og satte kråker i en bås om at de var begredelige fugler. Selv om jeg lot meg fascinere, så er ikke en kråke noe som vekker interesse hos særlig mange.

Etter å ha tatt et oppgjør med meg selv, så fant jeg ut hvor enkelt det er å dømme noen. Det høres merkelig ut å gjøre opp disse refleksjonene om noe så rart som en kråke, men jeg ble faktisk så fascinert at jeg måtte skrive. Jeg har aldri hatt en negativ opplevelse med en kråke gjennom hele mitt liv.

Jeg har aldri blitt bæsjet på, frastjålet noe eller latt meg irritere over kråkesang på morgenkvisten.
Jeg har bare godtatt båsen som kråka har blitt satt inn i! Hvorfor, Marius?! Hvorfor?!

Jeg ble skuffet. Å dømme uten grunnlag er ikke særlig fint. Det er noe jeg tar sterk avstand fra. Vi er alle forskjellige, og vi må forstå at handling noen begår som oftest er et resultat av at man ikke vet bedre. Tenk om alle skulle dømme meg for å være noe jeg ikke er? Hvordan ville jeg følt meg?

Jeg er uansett sterk nok i eget hode til å forstå at mange dømmer uten grunn. Vi former vårt syn på menneskeheten gjennom der vi eksponeres mest (nyhetene f.eks) og vi lager fordommer som et resultat av hva vi ser. Hvor ellers skal vi hente erfaringene våre – om vi ikke aktivt leter andre steder?

Mitt råd til deg er at du reflekterer litt over egne tanker neste gang du dømmer noen. Hvorfor dømmer du? Hva slags grunnlag baserer du disse tankene på? Hva gir deg rett til å dømme om grunnlaget er tynt?

Jeg vet med meg selv at jeg ikke skal dømme en kråke neste gang jeg ser den. I stedet vil jeg heller observere og fortsette med min fascinasjon for fugler som individuelle vesener med egne særtrekk. Jeg hyller de som er annerledes og som våger å være seg selv!

Kråker har egenskaper en søt liten linerle bare kan drømme om.

Jeg beklager, kjære kråke. Vit at jeg respekterer deg og godtar deg for den du er. Du er kul.

Hvis du tenker før du dømmer, så kan du risikere å leve et mer avslappet liv. Valget er ditt.

Min erfaring er at livet ofte blir lettere med respekt. Og forståelse. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: