Plukker du mark?

mark

Dette innlegget handler om problemer. Hvordan du håndterer og takler problemer. Hvordan du ser på dem. Og det handler om fugler og mark. Og grunnen til det skal jeg forklare deg nå. For det er litt vanskelig å forstå hva en slimpinne har med en fugl å gjøre i relasjon med problemer. Here it goes! 

Vi har alle problemer. Små og store. Du har egne problemer, og du involverer deg i andres problemer. Jeg vil at du skal se på andres problemer som mark. Som ligger i veien. Det er kanskje et særs ekkelt eksempel, men for en nysgjerrig liten gutt som elsket insekter og dyr, så var jeg glad i marker. Og nå skal de få sin tid i rampelyset.

Regnvær. Høysesong for mark som kryper til overflaten. Jeg tror de kryper til overflaten på grunn av temperaturer i jorda som en følge av regnet, og derfor mister de retningssans og ender opp på ville veier (bokstavelig talt). Er dog ikke hundre prosent sikker, så ta det med en klype salt.

Jeg husker at jeg hadde så respekt for dyreriket at dersom det lå mark i veien, så plukket jeg dem ofte opp og slengte dem ut i grøfta, slik at de kunne få krype ned i jorda igjen. Der de hørte hjemme. Jeg kunne dra på fisketur og sette en mark på kroken uten problem, men med en gang det kom en stor og fin mark i veien, så syntes jeg synd på den lille stakkaren.

Hvorfor skal du bli påkjørt av et bildekk? Er det ikke det bedre om du får komme tilbake til jorda? Jo, dette syns jeg var lure tanker. Dette var selvsagt ikke noe jeg ofret livet mitt for, men jeg ofret det en tanke når jeg kom i de situasjonene der jeg nesten tråkket på markene som lå i veien.

Problemet med at jeg kastet tilbake marken på jordet, er at de kunne vært nyttig føde for fuglene. Fugler elsker mark. Og når det er regnvær, så er det nok det nærmeste de kommer en «All-you-can-eat»-buffè. Jeg kastet vekk gourmetpølsene. Og det ofret jeg ikke en tanke. Før nå. For det blir et problem.

Når jeg fjerner marken og føler meg vel, så åpner jeg samtidig opp et nytt problem for andre. Egentlig så burde jeg heller tenke på andre sin nytte av min handling. Hva skjer om jeg skal fjerne et problem? Er det lurest for meg å gjøre det? Eller bør jeg ta et skritt tilbake og se situasjonen i sin helhet?

Det er jo ikke min feil at markene er mark? De må jo ordne opp i problemene sine selv? Og det er dette jeg vil få fram.

Hva skjer når DU skal ordne opp i et problem? Hva er nytteverdien av at du løser problemet? Hva om de ordner opp i problemet selv? Og lar ting gå sin gang som en følge av dette?

Dette gjelder kanskje spesielt foreldre. Som gjør alt de kan for barna sine. De plukker mark for barna sine, så de kan vandre uten disse tankene. De skal smøre maten dems, de skal hente dem hele tiden og de skal rydde og plukke dem opp hver eneste gang de møter litt motgang.

Men hva skjer da – når du ordner andre sine problemer hele tiden? Hvor mye er nytteverdien? Hva får du igjen for det? Hva får de igjen for det?

Hva om du lar barna eller dine venner bli mer selvstendig? Jeg sier ikke at du skal drite i å hjelpe! Du må hjelpe andre! Det er meningen med livet, det! Men bare tenk på hva du vil med menneskene du gjør noe for. Vil du at de skal bli mindre selvstendige og gå glipp av hvordan de kan få mer ansvar? Ved å rydde opp i deres problemer? Ved å plukke mark?

Min teori er at dersom du lar andre få ordne opp i sine ting, så vil du automatisk sørge for at fuglene synger ekstra høyt neste morgen i metthetsrus av buffèen. Du vil faktisk styrke selvfølelsen til de personene som får ordne opp i ting selv. Det gir innsikt og evne til å utvikle følelser og skaffe egen informasjon om hva som bør og ikke bør gjøres.

For eksempel barn. Hvis man hele tiden skal ta de opp på fanget fordi de slår seg og så si hvor ille situasjonen er, så er det du som styrer følelsene til barnet. Barnet gråter, men hva føler barnet? Hvordan reiser barnet seg opp? Hva når man spør barnet om hvordan følelsene er? Jo, da må de lete litt. Når de har roet seg selvsagt. Brekker de et bein eller tryner i asfalten så blodet pipler, så skal man selvsagt ta opp barnet og trøste og pleie etter beste evne.

Men det er disse små tingene. Alle markene. Som ligger i veien og blir plukket vekk. Alle situasjonene man kommer opp i, som man ikke får dannet egne erfaringer og følelser til, fordi man må forholde seg til hvordan andre ordner opp for seg selv.

Tenk på situasjoner hvor du har utfordret deg selv. Type suksess. Type motgang. Så stiller jeg deg følgende spørsmål;

Hva lærte du av å oppnå suksess? Og hva lærte du av å møte motgang? Hvor viktig var det for deg å kjenne på følelsen av at du klarte det på egenhånd? Hvor deilig er det ikke når man finner ut av hva som funker, og hva som er feil? Og utvikler egne erfaringer og forstår situasjonene du var i selv?

Videre vil jeg spørre;

Hva om noen andre gjorde alt for deg i forkant av suksessen du opplevde. Hvordan ville du følt deg da? Hva om noen andre hjalp deg så mye gjennom motgangen du opplevde og la alt til rette for at du kom deg gjennom den, uten at du fikk reflektert eller gjort noe selv – hvordan opplever du prosessen? Hvordan forholder du deg til motgang når denne personen ikke er der?  Hva skjer neste gang?

Jeg vil at du skal slutte å plukke mark. Hvert fall mange av dem. Og la mark være mark. Og la fuglene få gevinst. La menneskene få danne egne erfaringer og løsninger på problem som de møter. Gjør det også selv. Ta litt ansvar og prøv ut hvordan du takler noe på egenhånd. Hvis du ikke klarer det, greit! Det er helt i orden å være svak. Ingen har fortalt deg at du skal være umenneskelig sterk. Søk derfor hjelp.

Men det viktigste er at du får kjenne på dine egne følelser og erfaringer. Og lære deg selv og kjenne. Eller så vil du ikke utvikle selvfølelsen din. Og det kan være forvirrende når du møter problemer neste gang. Jeg utfordrer deg til å la marken ligge litt oftere. Og la andre få deale med problemene selv. Og se hvordan de styrker seg selv.

Om det føles rart for deg, så bare prøv. Du vil ikke se umiddelbare resultater, men kanskje du ser logikken i det jeg skriver? Du vet best selv!

Vet du forresten hva nasjonalsangen til markene er? Ikke?

Deilig er jorden. Så vet du det også.

einstein2

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: