Sammenligning – den største drømmedreperen?

bakkulissene

Jeg tok meg noen minutter til å tenke på hvordan min egen utvikling har vært når jeg satt på bussen i dag. Og det gikk opp et stort lys for meg! Det er spesielt èn ting jeg har blitt flink til, i motsetning til dårlige tanker i ungdomsårene. 

Jeg startet i dag i ny jobb. I barnehage nok en gang. Denne gangen for å spare opp midler jeg kan bruke som investering neste år, så jeg kan leve av tankene. Det er en stor og fin barnehage, med mange herlige ansatte. Og herlige barn. Jeg trivdes så utrolig godt! Dette året kommer til å bli veldig bra. Det kan jeg vite allerede nå.

For det er en ting som har gjort hverdagen min lettere. Som har fått meg til å sette større verdi på meg selv. Og omfavne meg selv og mine verdier. Dette høres jo selvsagt egoistisk ut, men noen ganger er jeg stolt av meg selv, så hvorfor ikke dele mine gleder med dere lesere? Anerkjennelse er en viktig brikke mine tanker.

Jeg har simpelthen sluttet å sammenligne meg med andre. Hvor fantastisk er ikke det?!

Det er den største befrielse, skjønner du. I alle fall for meg! Det er utrolig deilig når man møter nye mennesker, at man ikke sammenligner seg selv med dem. Det gir et annerledes grunnlag å bygge relasjoner på. Det gir meg grunn til å snakke ordene jeg har lyst til å snakke – uten å være redd for at andre skal dømme dem.

Typiske tanker jeg kunne hatt om jeg startet i denne jobben for 3-4 år siden er disse;
«Oi, se så godt de liker han. Huff. Jeg kan aldri bli så godt likt som han.» 
«Se så strukturert og flink hun er. Hun ser uberørt ut av stress. Jeg kommer aldri til å bli sånn.»
«Så gode løsninger og forslag han kommer med. Skulle ønske jeg kunne gjøre det samme. Jeg kommer nok aldri til å klare det.»

Dette er sammenligningshelvete deluxe. Og det er den største drømmedreper. For hvor nedverdigende er det ikke når man hele tiden skal sammenligne? Få vite sin egen verdi? Søke anerkjennelse fremfor å ta ansvar for den? Dette henger mye sammen med et fiksert tankesett. Et fiksert tankesett handler om at man søker anerkjennelse, og er avhengig av å føle seg bra og god i situasjoner.

Fikserte tanker handler mye om å sette pris på egen innsats. Ofte. Selv om det er kortsiktig, så skal man ha en vurdering. Er jeg bra nok? Bra. Er jeg ikke bra nok? Føkk. Dette er fiksert og sørger for at man forsvinner ned i en spiral av selvbedømmelse. Og du kommer sjeldent godt ut. Det gjør du bare når du har gjort noe bra. Som andre sier WOW til.

Det er slitsomt. Det er litt som når jeg spilte fotball, og ble kåret til banens beste spiller. Og det eneste jeg kunne huske var feilpasningen jeg slo i førsteomgang. Den negative hendelsen satte pris på min verdi: 5 kroner.

Jeg har blitt flink til å anerkjenne meg selv. Jeg vet hva slags styrker jeg har, og jeg vet at andre vil nyte godt av dem, fordi jeg gir mye av meg selv når jeg ikke sammenligner meg med andre. Det gir meg grunn til å snakke med mennesker og føle meg vel etterpå, fordi jeg har skapt en ny relasjon og ikke prisvurdert meg selv i situasjonen som nettopp oppsto.

Før var jeg flink til å finne på historier om at det jeg gjorde ikke ble verdsatt. Her var jeg kreativ. Hvorfor skulle noen like det jeg gjorde? Det var jo langt fra så bra det burde være! Haha, tenke seg til å tro godt om seg selv da.

Nå er jeg flink til å gi av meg selv, og gi litt f i hva andre synes.

Filosofien min ser litt slik ut; hvis jeg er meg selv på best mulig måte, så vil de som verdsetter meg trykke seg inntil sitt bryst, og de som ikke gjør det har andre mennesker de finner plass til. Jeg er veldig klar over at man ikke kan bli godt likt av alle. Det er for meg aldri et mål! Men at jeg kan være den beste versjonen av meg selv er viktig.

Derfor tenker jeg heller godt om andre og tar med meg det gode fra samtaler og situasjoner der jeg tidligere vurderte egen innsats. Det er befriende. Når jeg er den beste versjonen av meg selv – så er jeg meg selv.

Enkelt og greit! Take it or leave it.

Derfor var det en deilig tanke å tenke når jeg satt på bussen i dag. Jeg trenger ingen vurdering lenger. Jeg trenger latter og glede og mennesker som får meg til å føle meg vel bare ved å føle deres energi. Jeg har tatt et farvel med sammenligningen! Selv om den dukker opp noen ganger, spesielt på dager jeg er sliten, så vet jeg at det er drømmedrepende tanker. Og de elimineres fort! Jeg har tankepistoler som skyter ned disse tankene umiddelbart fordi jeg er fullstendig klar over at de setter opp sperrer for hvem jeg egentlig er.

For personen jeg vil bli, er en person med drømmer. Og et kart og kompass. Som søker en drøm i det fjerne, og tenker på hvordan man kan ta nye steg mot ønsket destinasjon. Da har jeg ikke tid til å stoppe opp og sammenligne stegene med hverandre. Jeg har kun tid til utvikling og et vekstorientert tankesett. Og det nye steget foran det jeg nettopp tok.

Og når jeg er den beste versjonen av meg selv. Ja, da er jeg meg selv. Uten å tenke på andres vurdering av meg.

Take it or leave it. 

2 kommentarer om “Sammenligning – den største drømmedreperen?

Legg til din

  1. Veldig sant det du skriver!!Flott og inspirerende innlegg😄.
    Minner meg på sitatet: «Sannheten forsvinner ofte når du prøver å sammenligne»

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: