Østers

østers

Dette er et dikt som handler om sammenhengen mellom mennesker og østers. 

Jeg ser deg hoppe i det fjerne
Du ser lykkelig ut
Du smiler og ler mens du kommer mot meg
Du stråler varme
Jeg tror nesten på deg

Men når du kommer nærmere
Kan jeg se øynene dine
Og masken din har definerte kanter
Og jeg vet
At du er ødelagt på innsiden

Kan du fortelle meg hva det er?
Kan du fjerne masken?
Bare for en liten stund?
Så vi kan prate om hvorfor øynene dine har tårer
Og ikke lenger stråler varme

Gi meg en sjanse til å se deg som du er
Jeg er ikke lykkelig når du har på deg masken
Jeg kan se den
Den har definerte kanter

Vær så snill
Ta den av
Bare for en liten stund
Ingen har fortalt deg at sårbarhet
Er en svakhet

Jeg har valgt å kalle dette diktet for «Østers». Forstår du hvorfor? 
Hva hender det at man finner – når man åpner seg opp? 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: