Hakke tid!

perspektivet

Til stadighet hører jeg om folk som ikke har tid. De har ikke tid til utdanning, ikke tid til å trene, ikke tid til alle venner og ikke tid til å lese avisa hver dag. De er på en måte veldig opptatt. Men hva er man egentlig opptatt med? 

Jeg syns det er rart med folk som ikke har tid. Jeg dømmer på ingen måte de som ikke har tid, men hvis du tenker på hva du bruker tiden på og setter det i litt perspektiv, så begynner jeg bare å bli litt nysgjerrig! Det er ikke noe vondt ment. Bare som en tankevekker. For du er kun opptatt av det som er veldig viktig? Eller?

Førsteprioritet: JOBB.
HER har vi dårlig tid! Her er det altfor mange oppgaver som skal gjøres og dem gjør seg ikke selv heller! Jeg syns jobb er noe av det du burde sette i perspektiv oftest. Hvorfor? Fordi jobben din er hinsides mange av timer av livet ditt!

Statistikken viser at nordmenn jobber i gjennomsnitt 1408 timer i året. Det er ikke så veldig høyt tall i forhold til mange andre land, men jeg syns nå 1408 timer av livet ditt i ÅRET er verdt noen tanker. Hvis vi tenker jobbøkonomi, i forhold til antall timer man er på jobb, så tenker jeg også at mange av disse timene er hvissvass. Vi skal preke skit, fortelle om hva som har skjedd i livene våre, fortelle om hva man er misfornøyd med, hva de andre gjør feil og bla, bla.

Allerede på dette temaet så bør man kanskje stille seg spørsmålet: hvor effektiv er jeg egentlig?

Jeg vil ikke ha det dit hen at jeg vil at du skal bli en føkkings arbeidsmaskin som ploger igjennom dagen og ikke kan si «hei» til dine medmennesker, men jeg snakker om – hva bruker du tiden til når du er på jobb? Er du effektiv? Er du glad i pauser? Er du glad i sjefen? Er du glad i det du holder på med?

Bare tenk igjennom en dag. På jobben. FØR du drar på jobben – hva slags tanker gjør du deg om dagen? Er du glad i jobben? Er du entusiastisk? Eller gleder du deg til å komme hjem? Har du mål og mening med det du driver med?

Selvfølgelig er det mange som leser dette og tenker at «Ja! Jeg elsker jobben min». Til deg vil jeg si gratulerer! Det er en realitet som mange av de som tenker; «nei, fy fader for en løkrull av en jobb jeg har..», ikke tenker. Hvorfor stille seg spørsmål om man trives på jobben? Jeg får jo penger så hjulet går rundt hjemme og på fritiden?

Grunnen til at jeg spør er: 1408 timer. Jeg kan ikke forestille meg en sterkere gift mot egne godfølelser enn å jobbe et sted man mistrives. Hvis du bruker så lite som 10 minutter per dag på å irritere seg over det ene og det andre, så har du faktisk litt over èn av de 1408 timene på èn uke som går med til – ja, bare irritasjon. Irritasjon trigger stresshormoner i kroppen så du skiller ut kortisol. Ikkje bra!

Jeg vil ikke lage en sak ut av stress. Men Simon Sinek (en av de yngre gubbene jeg ser opp til) beskriver det slik:

Å jobbe hardt for noe vi ikke bryr oss om, blir kalt stress. Å jobbe hardt for noe vi elsker, blir kalt lidenskap.

Har du noen gang spurt noen som jobber med noe dem elsker å drive med hvordan det føles? Har du noen gang tenkt på hva slags tanker de erstatter irritasjonen med? Hva slags tanker de gjør seg allerede om morgenen – som kickstarter dagen dems? Det er i alle fall ikke stress! Det kan jeg si helt sikkert.

Hva slags mening med dagene har man – dersom man jobber for noe man ikke bryr seg om? Hva om lønning er den eneste motivasjonen for å holde seg på en arbeidsplass? Kan man ikke få lønn andre steder?

Selvfølgelig er det mange som jobber på en arbeidsplass med mange venner og som stortrives i andres selskap, selv om man ikke nødvendigvis digger det man holder på med, men jeg føler at det er en liten dårlig grunn for å holde seg til en plass. Du trenger ikke å være enig med meg, men jeg prøver bare å sette litt perspektiv på noe du kanskje ikke har satt perspektiv på før.

Fordi du falt inn i en jobb. Du falt inn i rutiner. Du falt inn i gleden av lønning – og glemte bort din egen lengsel etter å gjøre noe meningsfullt?

Men hva nå da – hvis du har funnet ut at jobben din kanskje ikke er optimal for eget velvære over tid? Da kommer vi over på neste steg på lista! Som ingen har tid til.

UTDANNING. Det har man ikke tid til. Det kan ta opptil 5 snegleår og få seg en skikkelig utdanning jo! 5 år!
DET har jeg ikke tid til. Det får da være grenser for hva man skal bruke tiden på! Hvis jeg vil bli lege må jeg ta enda flere år! Nei, nei, nei, Karl Reverud. Det har jeg ikke tid til.

Tenk å bruke 5 år bare på å få seg en masterutdanning a, gitt! Om 5 år er jeg jo så gammel. Nei, da er det bedre å holde seg til jobben man har. Det får være grenser. Eller?

Jeg blir fascinert av dette spørsmålet:

Du jobber kanskje i 50 år. Hvis du utdanner deg i 5 av dem – hvordan føles det å jobbe for noe man interesserer seg for de neste 45? Eller 35? Eller 25? Eller 15?

Er det ikke en investering for fremtiden? En sånn derre utdanning. Nei, jeg har det jo greit på jobben. Utdanning er for fintfolk! Jeg hakke tid, jeg. Ikke penger heller.

Har du bare satt situasjonen ditt i perspektiv noen gang? Vet du hva du kan risikere å finne ut om du gjør det? Jo, du kan risikere å finne ut at det du driver med er noe forbanna dritt. Du får ikke noe mer ut av det enn så mye. Og du vet at det ikke er videre muligheter innenfor ditt yrke. Og du kan risikere å møte opp på jobb med litt mindre mot.

MED MINDRE du anerkjenner deg og ditt liv. At det har verdi. At du ikke ble født kun for å jobbe for andres drømmer og andres planer. Hva har de planlagt for deg? Jo, at du jobber pent og pyntelig i 40-50 år, slik at de kan se deg pensjonere med en gullklokke rundt armen. Jippi! Livet er komplett. 1408 timer i året som du ganger med 40-50 for noe du kanskje ikke bryr deg noe om.

Jeg blir faktisk redd når jeg skriver dette. Jeg syns det er en forbannet skummel tanke å tenke. I alle fall om meg selv. Jeg er så glad for at jeg har satt livet i perspektiv og bestemt meg for at jeg vil gjøre noe med livet mitt som bringer meg verdi, fordi jeg vet at jeg lever bare en gang og da kan jeg for fanken meg likeså godt prøve lykken på noe litt utfordrende og givende enn å slå rot hos første og beste jobb.

Jeg dømmer ingen. Om du blir irritert når du leser dette og tror jeg skriver det for å fremstå perfekt, så misforstår du meg. Jeg bryr meg om deg. Det er grunnen til at jeg i det hele tatt gidder å skrive. Fordi jeg elsker når andre mennesker finner ut av sine tankefloker. Og kanskje en tankefloke du har er – jobben? Du prøver iherdig å gjøre alt for å trives, så du slipper å møte tankene som vil ha deg til et annet sted?

Jeg vet ikke jeg, men det kan være lurt, bare for en gangs skyld å bare prøve! Hvordan ser livet ditt ut om 5 år eller 10 år? Er det noe spennende der? Om 5 år har du jobbet 7040 timer i følge statistikken. Hva har du tenkt til å utrette på disse 7040 timene? Er det noe spennende som skjer? Er det mange av disse timene som gir deg noe tilbake?

styrmann

En dag har 24 timer. Uansett om du heter Oddleif og jobber med ved, eller Petter Northug jr. og står på ski. Forskjellen er at Oddleif jobber med ved fordi han ikke har utforsket mulighetene og laget en hverdag hvor veden han hugger gjør at han suser rundt på autopilot, og Petter jobber mot et mål om å bli verdensmester i ski. Oddleif sitt sagbruk vil bli husket for god kvalitetsved som ga varme til mange peiser for 299 kr sekken, mens Petter inspirerer en hel nasjon med råe prestasjoner.

Oddleif var mye ute når han var liten, men han var også mye ute med far i skogen for å hugge ved til vinteren. Petter var også mye ute og sto på ski, men når man står på ski, så er det en annerledes belønning i enden av arbeidet. Oddleif fikk kanskje høre at han var VELDIG flink til å hugge ved, og at foreldrene forventet at han skulle drive sagbruket de neste 50 årene. Deretter tenkte Oddleif at det var jo vel og bra! Og så fortsatte han på sagbruket til han ble gammal og grå.

Oddleif fikk hugget sin ved, og drukket sin kaffe. Men han fikk ikke utrettet så mye mer. Dette var fordi han tok et valg om å fortsette andres planer. Jeg sier ikke at du på død og liv ikke skal videreføre en familiearv, for det kan være vel og bra! Men jeg vil at eksempelet skal få fram at Oddleifs valg gav han begrensninger. Og satte ikke livet i perspektiv. Fordi øksa ble hans beste venn. Han utvidet ingen horisont. Han slo rot, han selveste Oddleif.

Petters beste venn ble skiene under beina. Dette førte til at han fikk reist rundt og vært med på konkurranser fra han var liten gutt. Deretter hadde han en vilje, og tok et valg om å satse. Kanskje hørte også Petter at han var VELDIG flink til å stå på ski, men han fikk høre at han var god i noe som kunne utvikles i større grad. Og som gir større avkastning som strekker seg lenger enn et jordbruk.

Dette er kanskje den mest absurde sammenligningen jeg har beskrevet noen gang, men jeg vil få frem perspektivet. Og tankegangen. Vi har aldri hatt så mange muligheter som vi har nå i dette året! Vi kan jobbe med hva vi vil, om vi lærer oss å eksponere og gjennomføre noen strategier. Som ikke engang trenger utdannelse!

Problemet er at du alltid vil ha begrensninger og alltid vil slå deg til ro med alt som er greit, så lenge du overbeviser deg selv om at det er greit. Det er derfor jeg vil at du skal sette livet ditt i perspektiv! Bare for å kjenne på tanken. Kanskje du finner ut at du trives veldig godt allikevel, og det er kjempebra!

Dersom du ikke trives, så har du et ansvar ovenfor deg selv, at du slutter med å si at du ikke har tid. Du har mer enn nok tid til å gjennomføre alt du vil i dette livet. Det handler bare om hvordan du disponerer tiden din. Hvordan du tenker om livet ditt. Og når du gjenkjenner deg i situasjoner du ikke burde være i – ja, da kan det hende at livet ditt starter.

Tenk på deg selv! Hva er dine verdier? Hva drømte du om å gjøre som barn? Hva slags ting står på bucket-lista? Hvordan type jobb kunne du egentlig tenkt deg? Om du fjernet tidsbegrensningen, og anerkjenner at det kun er deg som hindrer deg fra å nå dit du vil? Hva om det?

Hvordan ser livet ditt ut når det er optimalt om 5 år? 10 år? Hva sier du til deg selv når tiden har gått? Sier du noe? Eller glemmer du deg? Vet du at du blir stolt av det du gjør om 5 år? 10 år? Hva er det som stopper deg? Hvem er det som stopper deg? Hvem kan dømme deg, når du tar valg som vil fylle opp hjertet ditt med kjærligheten og lidenskapen som har blitt bortglemt i flere år?

Skal du tillate deg at du står fast – om du vil mer? Eller skal du tillate deg 1408 timer i året med noe uten verdi? Jeg vil bare spørre. Sett det i perspektiv, vær så snill! Bare denne ene gangen! Så trenger du ikke gjøre det flere ganger.

Jeg håper du finner noen svar mens du leser. Og som sagt, kanskje du er veldig fornøyd! Da skriver jeg ikke dette innlegget til deg. Dette er for de som innerst inne vet at jobben er dritkjedelig, men overser det. Dette er for de som aldri har satt livet i perspektiv. Som kanskje gjør det for første gang, og finner noen svar.

Jeg har ikke svaret. Men jeg vet at det blir mye enklere å stake ut en kurs om du har en tydelig retning. Og får litt vind i seilene. Og tar ansvaret som standhaftig kaptein.

Husk at penger kan man alltids få tilbake.

Tiden blir borte for alltid.

Hvor langt kom du med dine 1408 timer i 2014?  

tid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: