Da jeg fikk en åpenbaring!

refleksjons

Les dette sitatet. Nøye. Tenk. Bare la det synke inn litt. Dette var en åpenbaring for meg. Virkelig. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor deilig det var å komme over dette sitatet. Jeg elsker sitater, for det gode sitat er sagt av mennesker med årevis av refleksjon og tanker. Les hvordan du kan forandre livet ditt. Med sitater. Er det mulig, altså?

Sitater er sagt av mennesker som kommer fra forskjellige tidsaldre. Fra forskjellige problemer. Fra forskjellige problemer. Fra forskjellige situasjoner.

Derfor er det som en lekeplass for meg når jeg lager bilder på instagram. Jeg har et håp om at flere skal få en stor skinnende lyspære skinnende over seg. Og forstå mer.

Jeg vil at du skal tenke igjennom sitatet på bildet, om ikke annet. Om det er et sitat jeg vil at du skal lære deg, så er det sitatet om refleksjon. Jeg skal nå beskrive hvordan det forandret livet mitt.

Jeg husker når jeg var yngre. Det var så mange spørsmål. Et hyppig spørsmål som gikk igjen, som ingen fant et svar som var i nærheten engang var dette: «Hvem er jeg?»

Hvem er jeg? Jeg forsto det sånn at det var viktig å finne ut hvem man var. Men hvorfor? Må jeg finne meg selv? Hva er vitsen med det? Jeg lever jo. Jeg gjør jo ting. Er ikke det nok? Og hva i alle dager er det jeg leter etter? Hva skal jeg finne? Er det en ting, eller er det en plass? Er det andre som skal fortelle meg det, eller skal jeg finne det ut selv?

Jeg hadde ikke peiling. Hvem er jeg? Jeg forsto det aldri som hormonell ungdom. Alt går i hundre og sosiale medier var i fremmarsj. Eksponering av seg selv, er noe de fleste er flinke på. Men hvem er så de? Er de bildene sine? Er de vennene sine? Hvem i alle dager er de?

Disse menneskene. Hvem skal jeg forholde meg til? Hvem skal få innflytelse på meg? Hvem skal fortelle meg hvem jeg er? Bør jeg lytte hvis noen sier at jeg er noe? Er det sant? Er jeg den personen de sier at jeg er? Jeg blir forvirret bare av å skrive disse spørsmålene, så nå tenkte jeg å dele tankene som oppklarte disse spørsmålene for meg. Hvem vet – kanskje du vet hvem du er når du har lest videre? Jeg er ambisiøs, så jeg gir det et forsøk!

Da jeg vokste opp, så var jeg mye ute. I skogen, på fisketur, på fotballbanen og noen ganger var jeg bare rundt omkring på vilkårlige steder. Og gjorde litt av hvert. Lite ante jeg, at det var jeg som bar mine svar om jeg var. Jeg bare svevet rundt fra plass til plass, fra situasjon til situasjon, fra menneske til menneske, fra hit og til dit. Lite ante jeg.

Grunnen til at jeg startet en blogg for å dele mine tanker, er fordi det er en lidenskap for meg. Jeg har gjennom alle mine år hatt en eller annen slags form for lidenskap. En ting jeg liker å gjøre bedre enn andre. Jeg kan vel peke ut fisking og fotball som mine hovedlidenskaper. De har alltid vært med meg hele livet.

Jeg vet ikke hvorfor disse to lidenskapene har bergtatt meg så lenge, men det er noe med friheten. Og mestring. Man blir komfortabel med noe man mestrer, og noe man syns er gøy. Det blir en slags besettelse. Det blir en del av deg. Du styrer deg selv i retningen av disse tingene, fordi det trigger gode følelser og hormoner i kroppen. Det gir deg energi og glede.

Og dette med retning, er vel kanskje noe av det som har vært mest spennende for meg. En retning i livet. Det er det ikke alle som har skal jeg si deg.

De som aldri følger en retning, vil som regel aldri ende opp noe sted.

Etter hvert som jeg ble eldre, så måtte jeg ta noen valg. Jeg måtte skaffe meg jobb og utdannelse. Dette er en selvfølge for familien, og for alle som er rundt deg. Få deg en jobb. Tjen penger. Få deg en utdannelse. Så blir det noe av deg. Det var en filosofi jeg vokste opp med. Du må gjøre disse tingene du BØR gjøre, men som du kanskje ikke finner særlig spennende.

Så derfor, når man får sin første jobb på en fabrikk som 16-åring, så gjør det noe med deg. Du begynner å vokse opp. Du finner ut at det er litt kult å tjene egne penger, og det er befriende å få sin første lønn. Så  man kan bruke dem opp på meningsløse ting som klær og dårlig mat.

Du får mer ansvar, og du lærer deg å jobbe. Du vet kanskje med deg selv at du aldri skal jobbe med det du gjør nå, men noen ganger hender det at du føler på behovet for penger. Som gjør at du endrer retning. Du blir litt mer knyttet til en vei som ikke er så spennende, men som føles nødvendig. Man får jo penger og frihet!

Du får råd til fartøy som du kan ferdes med til steder som blir for langt for sykkelen. Du får råd til egne klær som skiller seg ut fra resten av klesskapet. Du får råd til å påvirke andres lykke med ting du kjøper. Du får en frihetsfølelse av retningen du har tatt. Men så kommer det omsider en dag.

En dag hvor du er drittlei. Du trenger nye utfordringer. Så er du kanskje redd for å si opp jobben, og holder på bare litt til. Bare litt til. Så jeg får litt mer penger. Bare litt til. Så jeg kan ha litt struktur. Bare litt til! Jeg har selv kviet meg for å si opp en jobb, men det var for det bedre. Jeg følte at jeg trengte en ny retning, så jeg hoppet i noe nytt.

Jeg jobbet på fabrikk et par år, og jeg jobbet i butikk et par år. Begge jobber som jeg etterhvert behersket veldig bra. Som var trygge og som ga meg penger jeg byttet inn med tiden min. Men også her føler man etterhvert et behov for at man trenger noe nytt. Når utfordringene stopper, så er det enkelt det du sparer opp og bruker pengene til som holder deg bundet.

Og du frykter det ukjente. Du frykter en ny jobb. Et sted hvor du mister tryggheten. Et sted hvor du risikerer å mistrives. Og kanskje du får dårligere betalt. Hvem vet?

Uansett fisket jeg frem ballene mine og sa opp jobb i butikk for å jobbe et år før jeg skulle ta en utdannelse i utlandet. Eller, det vil si at jeg tenkte det ville være sunt å prøve noe nytt og få nye impulser. Jeg visste ikke at jeg ville studere i utlandet. Jeg visste bare at jeg måtte videre med arbeidsoppgavene. Når videregående utdannelse var ferdig så startet jeg i en barnehage.

Hvem er jeg? Det ble litt klarere når jeg jobba i barnehage. Jeg fikk kontakt med min indre barnslighet. Godt likt av barn og medarbeidere var jeg. Jobbet mange dager i uka og trivdes veldig godt! Nye oppgaver. Nye mennesker. Nye impulser. Nytt friskt mot til å jobbe og slite!

Så er det dette med retning da. Når jeg jobba i barnehagen, så hadde jeg ikke utdannelse som strakk seg lenger enn studiekompetanse fra studiespesialisering. Det er jo ikke bra nok, fikk jeg inntrykk av. Jeg måtte jo ha en utdannelse? Det er jo sånn alle andre gjør. Utdanner seg. Da må jeg også gjøre det. Jeg er jo en del av flokken. Jeg vil ikke bli etterlatt utenfor grotten.

Så jeg tenkte nok en gang at jeg trengte noe nytt. Jeg ble litt rastløs. Jobb i barnehage er flott, men jeg trengte flere utfordringer. Jeg hadde en indre uro om at jeg måtte utforske litt mer før jeg slo meg til ro. Jeg trengte jo også en utdannelse, for det er sånn alle andre reiser gjennom livet. Jeg vil jo ikke havne på villspor heller!

Så derfor tenkte jeg at et år i utlandet ville gjøre susen. Dessuten trengte jeg å sosialisere meg litt mer, ettersom jeg aldri har likt å være noe sentrum i noen slags sammenheng. Jeg trengte å bli kjent med flere mennesker utenfor lille Østfold. Jeg tenkte at dersom jeg kaster meg selv til ulvene, så må jeg spise eller bli spist. Det ble en fantastisk reise. Jeg ble god og mett.

Livet er fantastisk med nye venner i bagasjen og minner jeg aldri glemmer. Nå har jeg endelig en retning tenkte jeg! Endelig er jeg på sporet av noe jeg tror passer meg midt i blinken! Nå ser alt lyst ut. Nå kan jeg brette opp armene og leve!

Det som jeg finner fascinerende, er at jeg fant aldri noen retning av å gjøre noe jeg følte jeg burde gjøre på grunn av alle andre. Jeg følte meg privilegert over alle minnene jeg hadde fått i livet. Jeg følte meg heldig som hadde en retning.

Så smalt det.

Det smalt så det sang. Jeg hadde ingen retning i livet. Jeg var fortsatt på villspor. Jeg følte at jeg hadde en retning, fordi jeg gjorde det som alle andre gjorde. Jeg følte at det var riktig. Nå passet jeg inn i et bilde av sånn alle lever livene sine. Nå er jeg nær en ny og bedre fremtid. Men jeg var i realiteten aldri i nærheten. 

For spørsmålet «Hvem er jeg?» fikk aldri noen svar når jeg søkte andres veier. Jeg fikk aldri noen slags kontakt med meg selv når jeg gjorde det jeg følte meg bundet til å gjøre. Det funket aldri for meg.

Jeg fant ut hvem jeg var når jeg lå på sofaen med ribbeinsmerter og ropte på hjelp. Når livet var på sitt aller mørkeste, så fant jeg meg selv. Når jeg følte at jeg var så langt unna alle andre som jeg bare kunne bli, på grunn av at situasjonen hadde plassert meg der jeg var, så var jeg nærmere enn noen gang.

Fordi mitt mørke rom tvang meg til å lete. Lete etter meg selv. Jeg tok meg aldri bryet med å finne meg selv når jeg fulgte retningen ved siden av alle andre. Jeg bare spurte, men jeg fikk aldri noen svar.

Hvis du lærer av din motgang, så vil du aldri oppleve nederlag.

Det tvang meg til å lete på nye steder. Og jeg mens jeg ropte på hjelp, så kom jeg over sitatet på bildet. Jeg husker jeg ble helt stille. Jeg husker hodet mitt jobbet på spreng. Prosesserte informasjonen. Plasserte den. Og plutselig forsto jeg hvorfor jeg lå her og syntes synd på meg selv.

Jeg forsto at JEG har ansvar for MITT liv! Jeg forsto at jeg hadde et VALG om å leve MITT liv etter MINE verdier. Og at jeg var plassert på den sofaen her med ribbensbrudd fordi jeg hadde tatt noen valg. Hadde jeg tatt et annet valg, så hadde jeg fått et annet utfall. Jeg smalt inn i et autovern fordi jeg tok noen valg.

Som førte meg på villspor. Fordi jeg hadde jo ingen retning. Men jeg kan ikke takke den motgangen jeg opplevde nok. Den tvang meg til å lete andre steder enn der alle andre lette etter seg selv. Jeg måtte faktisk lete selv. Etter meg. Og finne ut hvem jeg var. Ikke hvem noen andre trodde at jeg var.

Jeg ble tvunget til å ta et nytt valg, nå som jeg forsto at jeg var ansvarlig for alt jeg gjør.

Jeg vil derfor stille deg et annet spørsmål, om du lurer på «hvem du er»:

Hvem velger du å være?

Jeg mener, hva slags valg har du tenkt til å ta – fra I DAG?
Hva slags menneske har du tenkt til å være?
Hva har du tenkt til å utrette mens du lever?
Hvem retning har du egentlig lyst til å ta?

Jeg husker at før min motgang, så kunne jeg ikke se meg selv som noe særlig mer enn alle andre. Når jeg fulgte alle andre, så kunne jeg ikke se lenger enn så langt. Jeg begrenset synet mitt. Horisonten var altfor nærme.

Så jeg måtte ta et valg. Jeg vet at det er mitt ansvar. Så jeg begynte å lære meg om tankene som en følge av tørsten etter svar. Og deretter begynte jeg å se meg selv som en person som kunne lære bort denne kunnskapen til andre. Jeg begynte å se meg selv som en forfatter, en foredragsholder og en person som kan nå de målene han vil. Og jeg kan også finne opp egne sitat;

Umulig er mulig. Du må bare ta en U-sving først.

Var fornøyd med den der altså!

Når jeg lette etter meg selv, så fant jeg ut at det handler ikke om hvem du er. Det handler om hvem du velger å være.

Vi tar valg hver eneste dag. Vi velger fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden. Vi tar valg som påvirker noe kortsiktig, og vi tar valg som påvirker livene våre langsiktig.

Spørsmålet er derfor; hvem velger du å være?

Hva slags valg tar du i dag – som påvirker fremtiden din?
Hva slags valg tar du i dag – som påvirker dagen i morgen?
Hva slags valg tar du på morgenen – som påvirker hva du føler når du legger deg om kvelden?

Jeg tok et valg om at jeg skulle følge drømmene mine. Samme hva som skjer. Motgang er ikke et nederlag hvis det er læring. Jeg har sitatets kraft friskt i minne når jeg møter motgang. Og det må også du forstå!

Og vit at livet er ikke urettferdig. Det bare tar deg på feil spor noen ganger. Problemet er at ingen kommer og drar deg med inn på riktig spor. Du må selv sørge for at du holder deg i den retningen du vil at livet ditt skal gå.

Jeg har stirret i veggen og lett etter svar. I frustrasjon. Jeg har grått i mammas armer og skammet meg verre. I sorg. Jeg har mistet nære mennesker og spurt om hvorfor i helvete skulle det skje. Men alle disse reaksjonene og spørsmålene tok meg absolutt ingen steder.

Når jeg tar lærdom fra min motgang, og setter en kurs for fremtiden – så får jeg en retning. 

Når jeg spør meg selv om hvem jeg velger å være – så må jeg planlegge deretter.

Når jeg spør meg selv om hva jeg egentlig vil, og hvor jeg egentlig vil gå.
Ja, da vet jeg at refleksjonen av ringene i vannet blir akkurat slik jeg forventer at de skal være.

2 kommentarer om “Da jeg fikk en åpenbaring!

Legg til din

    1. Hei, Anonym.
      Jeg kan ikke ta noen slags vurdering av en sykelig kjærlighetssorg. Det høres trist og leit ut. Det eneste rådet jeg kan gi, er at nå som fokuset ditt er på kjærlighetssorg, så vil jeg tro du går over mange minner. Du har bilder som påminner deg, og du har mange ting hjemme som minner deg om kjærligheten du en gang hadde. Hvis du fjerner så mye du kan av disse tingene, bare legger det vekk bare for en stund, så kan det hjelpe. Og gjør ting som gjør deg glad. Du kan ikke glemme sorg, men du kan erstatte sorgfulle tanker med bedre tanker. Når du fokuserer på ting som er positivt for deg; venner, familie, aktiviteter du liker å gjøre – så gir du mindre plass for sorgen å boltre seg. Hjernen er ikke i stand til å prosessere sorg i like stor grad når du jobber aktivt med å være med venner og familie og drive med aktiviteter du liker å gjøre. Da vil gode tanker oppta mer plass, og dette kan være en trigger for å ha en bedre hverdag.

      Så dersom du fjerner minner og prøver å gjøre noe som gjør deg glad, så vil du gradvis bli en lykkeligere person. Dersom du ikke klarer det, bør du oppsøke en terapeut eller psykolog og få hjelp med tankene dine.

      Håper rådene kan være til hjelp, og at du finner styrke i de gode tingene rundt deg.
      Ha en fin dag 🙂

      Mvh
      Marius Sørlie

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: