Hvem velger du?

valg

En ung kvinne dro til sin mor og fortalte henne om livet, og alt var så vanskelig for henne. Hun visste ikke hvordan hun ville klare seg, og ville gi opp. Hun var så lei av å kjempe og slite. Moren hennes tok henne med på kjøkkenet.

Hun fylte tre kjeler med vann, og plasserte alle sammen på høy på varme. Snart begynte kjelene å koke. I den første kjelen la hun oppi gulrøtter, i den andre kjelen la hun oppi egg og i den tredje kjelen la hun oppi malte kaffebønner.

Hun lot dem koke en stund, uten å si et ord.

Etter omtrent 20 minutter, så skrudde hun av varmen. Hun fisket ut gulrøttene og plasserte dem i en bolle. Hun fisket opp eggene og plasserte dem i en bolle. Deretter silte hun ut kaffen, og plasserte den i en bolle.

Deretter snudde hun seg mot datteren sin og spurte henne, «Fortell meg nå, hva ser du?».
«Gulrøtter, egg og kaffe», svarte den unge kvinnen. Moren tok henne nærmere så hun kunne kjenne på gulrøttene. Hun la merke til at de var bløte. Deretter ba moren hennes om at hun skulle ta et egg og knuse det.

Etter at den unge kvinnen dro av skallet, så observerte hun et hardkokt egg. Tilslutt ba hun om at hun skulle ta en slurk av kaffen. Datteren smilte når hun kjente den deilige og friske aromaen.

Datteren spurte så, «Hva betyr det, mor?»

Moren hennes forklarte at hvert av disse objektene møtte samme motgang, kokende vann, men hvert objekt reagerte annerledes.

Gulrota ble sluppet ned sterk, hard og utholdende. Uansett, etter å ha blitt utsatt for det varme vannet, så ble den myk og svak.
Egget hadde vært sårbart. Dets tynne ytre skjell hadde beskyttet mot dens flytende indre, slik at den hardnet innvendig!
De malte kaffebønnene derimot, var unike. Etter å ha vært i kokende vann, hadde de forandret vannet.

«Hvem er du?», spurte moren datteren sin.

«Når motgang banker på døra – hvordan svarer du? Er du en gulrot, et egg, eller en kaffebønne?»


Hvordan takler du motgang? Går du rett i strupen på andre og beskylder dem for det som er galt, legger du deg ned for å grine, eller gjøre du noe med det?

Hvis du er en gulrot, det vil si sterk, hard og utholdende – så er du tilsynelatende blid. Du virker til å være et menneske med god selvtillit og du ser ut som en positiv og blid person. Slik har du det over lengre perioder. Men er du en gulrot og møter kokende vann, da er du feig.

Du blir myk og bløt. Du blir svak. Du godtar alle andres meninger og oppfatninger, og du tenker at det ikke er noe du kan få gjort med det. Derfor svarer du på motgang ved å bli motløs. Du sier at det er greit når det ikke er greit, og selv om det er i stikk strid med dine holdninger og verdier – så godtar du det. Fordi du er svak. Og ikke villig til å stå opp for den du er.

Det kan være at du starter i en ny jobb og du er blid og positiv. Det går bra, og det er ikke så mye utfordringer der. Så plutselig begynner det å skje ting. Det blir utfordringer på jobben som tvinger deg til å gå ut av komfortsonen din. Du må ta valg. Du har lyst, men tørr ikke å ta dem. Du spør om alle andre syns det er greit at du gjør det du, og det som en gang var en frisk og sterk gulrot – blir nå en slækk oransje pinne. Som blekner. Som ikke våger å møte motgang. Du aksepterer mindre.

Er du et egg, så er du av den sårbare typen. Du er i offerrollen. En offerrolle er en rolle du godtar som en realitet. Du møter motgang og synes synd på deg selv. Du spør spørsmål som; «Hvorfor skjer dette meg?» og «Det her kommer vel aldri til å bli bra igjen?». Du holder det kokende vannet på avstand. Du skyver motstand vekk fra deg. Du snakker ikke om problemene dine.

Du tror at bare dersom du skyver vekk det du må ta tak i lenge nok, så vil det bli bra. Så ordner alt seg. Så slipper du å møte motgangen nå. Så ender det med at du hardner innvendig. Du får så stor avstand fra problemene dine at du må grave dem opp for å finne dem fram. Men de ligger og surner inni hodet ditt som en gammel rekemarinade som er altfor gammel.

Den lukter, men du sprayer parfyme over så du slipper lukten. Det ligger mange problemer under teppene hjemme, men du har stiftet fast teppene så det ikke blir problemer på gulvet som er synlige for deg. Du syns synd på deg selv, selv om du ikke tar tak i noe for å få det bedre. Du sier: «Det går bra» uansett hvordan du har det. Du hardner. Det kan være farlig.

Er du en kaffebønne derimot! Da møter du motgangen annerledes. Du lar motgangen bli en del av deg. I det kokende vannet frigjør du aromatisk duft og smak. Dette gjør du ved å lære av feilene du begår, og du behersker også kunsten om hvordan du kan tilgi mennesker i livet ditt. Du er også særs flink til å akseptere din situasjon, og du vet at det er ditt ansvar at motgangen ikke får ta overhånd over livet ditt.

Derfor har du lært deg å ta tak. Og som en følge av det, så frigjør du styrke, kjærlighet og beundring for de som får nyte din kaffe. Du er sterk, og du opplever motgang, men du smiler varme og ekte smil. Fordi du ikke har noen problemer under teppet, du finner deg ikke i det alle andre sier, og du vasker hodet med en gang det begynner å dufte så mye som en liten partikkel av en rekemarinade.

Du blir venn med omgivelsene. Du gir omgivelsene smak. Du har konkrete metoder for hvordan du takler motgang, og du vet hvordan du skal opptre for å komme styrket ut av en situasjon. Du klarer til og med å finne styrke i vann du tidligere har vært kokt i!

Vi har alle et valg i motgang. Når jeg var yngre, så var jeg en gulrot. Rett ut. Jeg latet som om mange ting var bra, selv om jeg snakket meg ned hele tiden. Jeg trodde rett og slett at det var best å holde kjeft, ikke gjøre så mye ut av meg, og deretter godta det jeg ikke var fornøyd med. Deretter valgte jeg å være et egg. Jeg valgte å ikke snakke om vonde ting i noen særlig grad, og jeg ville for alt det var verdt skyve det kokende vannet unna mitt sårbare skall.

Når jeg nå har blitt eldre, og lært meg om tankene, så har jeg tatt et nytt valg. I dag maler jeg kaffe hver dag, slik at når jeg møter motgang, så har jeg alltid malte bønner på lager. Jeg vet hvor vondt det er å gå rundt som en gulrot og ende opp som en oransje livløs svamp. Jeg vet hvordan det er å beskytte meg fra motgangen ved å holde den på avstand fra det tynne skallet mitt. Det er ikke noe synd på meg. Jeg har det bedre enn mennesker flest i verden.

Og jeg fortjener å leve.

Jeg tar et valg om å være en kaffebønne.
Livet mitt blir bedre når jeg er en kaffebønne.
Livet mitt berikes med deilig duft og fyldig aroma.
Godta at det er en prosess å male opp bønner, og ta et valg.
Livet blir ikke bedre av å akseptere alt, og ikke stå imot.
Livet blir ikke bedre av å gjemme bort, og late som det er glemt.

Jeg spør nok en gang;
Hvem velger du?  

refleksjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: