ADHD, Tourette – og jeg

Jeg ble oppringt av lillebroren min dagen etter at jeg postet et innlegg om min mor. Han syns det var på sin plass at flere i familien skulle få litt oppmerksomhet. Som for eksempel han selv! Så, han fortalte meg at han ville at jeg skulle skrive om hans liv med ADHD og Tourettes syndrom. Fordi han er tøff, 13 år og en reflektert ung gutt, og fordi han syns det er viktig at andre lærer seg litt om disse to diagnosene – slik at det blir enklere å forstå.

Først vil jeg legge fram litt fakta om disse diagnosene – nettopp fordi det blir litt enklere å forstå;

Tourettes syndrom
Tourettes syndrom er en arvelig, nevrobiologisk tilstand som består av gjentatte, ufrivillige bevegelser og ukontrollerbare lyder som kalles tics. Av og til kan de vokale lydene bestå av upassende ord eller setninger.
De vanligste motoriske symptomene er blunking, hodebevegelser, grimaser. De vanligste lydticsene er harking, kremting og snufsing.
Den nøyaktige årsaken er foreløpig ikke funnet, men det er mange ting som peker i retning av at det kan være forstyrrelser i signalstoffer i hjernen, bl.a. dopamin.

http://touretteforeningen.no/

ADHD
ADHD står for ”Attention Deficit Hyperactivity Disorder”; oppmerksomhetssvikt med hyperaktivitet. Diagnosen kan stilles når oppmerksomhetsvansker, overaktivitet eller impulsivitet skaper betydelige vansker i hverdagen, har vart i minst et halvt år, og viser seg i ulike situasjoner, og dessuten ikke bedre forstås som uttrykk for en annen tilstand eller diagnose.

Det kan være ulike årsaker bak ADHD symptomer. Dessuten kan den atferden som definerer ADHD også i noen grad ses hos alle. Selv om begrepene diagnose og sykdom hører sammen, kan det være riktigere å snakke om funksjonsvanske eller sterk grad av personlighetstrekk som rastløshet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer. Lærevansker som for eksempel dysleksi, engstelighet og sosiale forståelsesvansker er også mer utbredt ved ADHD.

http://www.adhdnorge.no/

Lillebror sitt fristed er i garasjen. Det er her han finner ro. Det er her han får mindre ticks og gir energi til en tidvis sliten kropp. Det er her han får sveve i sitt eget univers. Han liker å være der, fordi han må ha noe å finne på og noe å gjøre. Han tvinges til å tenke over hvordan han kan bruke sine ferdigheter, og hvordan han kan være kreativ nok til å løse floker på sine prosjekter. Han klarer å holde fokus på det han driver med, og det gir slipp fra tankene i en stressende hverdag med skole og lekser.

«Det går fint når jeg er alene», sier han. Da klarer han å konsentrere seg. Ikke alltid, men som oftest. Ofte gir han opp før han i det hele tatt begynner med noe med andre tilstede. Ritalin hjelper, men det er garasjen som er den beste medisinen. Når han får skru og gjøre det han liker best. Jeg vet ikke hvor mange motorer han har demontert og skrudd fra hverandre, og omsider kommet inn til middag – svett og blid. Klippe plenen kan han gjøre i timesvis, og det er så å si bensinen som setter en stopper for evigvarende klippetjeneste. Lego har også blitt brukt flittig. Han er kreativ, og er mer praktisk enn jeg noen ganger kommer til å bli. Og det beundrer jeg.

På skolen går det greit, men det er ikke en mestringsarena. Det er mye folk, og det preger konsentrasjonen. Det er vanskelig å konsentrere seg, men det fungerer periodevis veldig bra. Og skolen er flink til å tilrettelegge og sørge for at han får lært seg det han skal lære, og høre det han trenger å høre.  Noe som kan oppleves vanskelig noen ganger er ticks, som er ufrivillige bevegelser som utføres mot egen vilje. Det kan komme mange lyder fra halsen som grynting, og det kan være litt ubehagelig noen ganger når ticksene er sterke, og de andre begynner å titte litt rart. Men det går bra. Andre ticks kan være at han må se opp i taket mange ganger, eller lukte på ting. Eller legge kinnet mot nakken. Det er slitsomt, men han bare må gjøre det. Det er ukontrollerbart, og det trengs forståelse for å se forbi.

Læreren har nemlig gitt beskjed til alle i klassen om hvorfor han gjør som han gjør. Han satte seg og leste bok på et grupperom, mens læreren fortalte resten av klassen. Alt ble så mye enklere etter dette. Det er bedre når en lærer forklarer hvorfor på en pedagogisk måte, enn at han må forklare det selv, og helst ikke vil snakke så mye om det. Da slapp de andre å se rart på og snakke om han. Det var veldig deilig, forteller han meg.

«Det er ikke noe galt med hjernen, men det er noe galt med cellene», sier han i andre enden av røret. Han har leid bøker fra biblioteket om ADHD og Tourette, for det hjelper å forstå selv, og det hjelper å lese om andre som sliter med det samme. Vite at man ikke er alene. Det er befriende, og lærerikt. På rommet henger det fire store klosser formet i bokstavene ADHD. Jeg er stolt av ADHD, sier han.
Det er ikke noe galt med å ha det. Man er like mye menneske som alle andre. Man er like mye verdt.

Tanker som får han gjennom dagen er tanken om hva han skal gjøre når han kommer hjem. Det er tanker som opptar mye plass, men som er nødvendig. Ha noe å se frem til. Hans beste råd er:

Gjør noe du liker å drive med! Det vil tankene på plass igjen. Når jeg blir urolig og sint, så går jeg ut og finner på noe å drive med. Så når jeg kommer inn igjen, så er jeg gutten jeg vil være.

Lillebror og jeg har alltid vært gode venner. Når vi var mindre så opplevde jeg det som lite problematisk med unntak av noen få situasjoner. Lillebror har siden oppveksten vært opptatt av det som durer og går, og han og min andre tvillingbror brukte utallige timer på å studere treskere og traktorer på jordene og veien der vi bodde. Han hadde en evne til å fokusere på det som betydde noe for han, mens andre ting ikke var like lett å konsentrere seg om. Litt som folk flest.

lillebror

Jeg husker at det var en situasjon der vi var på flyplassen i Frankrike når vi skulle hjem fra ferie. Vi var slitne og klar for hjemreise, og det var også lillebror. Jeg prøvde å bryte inn og få han til å slutte å mase på de andre hele tida, og jeg husker at det ble skikkelig ampert. Desperat prøvde jeg å få ham bort fra de andre en liten stund så vi fikk ordnet sakene våre, men han var veldig sint. Og jeg ble fly forbannet selv, og om jeg ikke husker feil så bet han meg i hånda. Det var utrolig frustrerende. Men det som var enda mer frustrerende, var at jeg ikke forsto.

Når du har ADHD, så har du ikke god impulskontroll, og raseriet brer seg med en gang man ser seg uenig i noe. Hadde jeg bare visst. Da hadde jeg kanskje bare latt han holde på. Ikke grepet inn. Bare latt han mase. Man gjør handlinger man ikke mener å gjøre. Det er enkelt å dømme, og lett å bli frustrert. Man må lære seg å se forbi oppførselen, og verdsette mennesket, så langt det lar seg gjøre. Og det er det jeg gjør i dag.

Så når lillebror spør meg på telefonen hvordan jeg opplever han med sine diagnoser, så svarer jeg at jeg ikke ser dem. Jeg ser en god gutt. Jeg ser en gutt som prøver så godt han kan. Og han er mer enn bra nok. Jeg ser ikke ticks. Jeg ser omsorg og jeg ser snillhet. Jeg ser en gutt som er drevet av lidenskap. Jeg ser en gutt som kan sette ord på følelser. Jeg ser en lillebror jeg aldri kunne vært foruten. Vi har vært på mange fisketurer, spilt fotball og bygd lego sammen. Vi er som brødre flest. Bare at jeg må se forbi noe ukontrollerbart.

Det er ikke problematisk i det hele tatt. Jeg er utrolig glad i lillebroren min.

Fra en lillebror til en annen – dette er en sang om ADHD av lillebroren til en god venn av meg. Vi har faktisk vokst opp sammen, Ole Jakob og jeg. Fra å sitte i studio og lage old-school hip-hop, har han nå inntatt plass i fylkesstyret til Oslo Rød Ungdom. Bra jobba!

Shout out to OJ! Fresh sang, mann!

En annen mann som snakker veldig humoristisk om Tourettes og blander ærlighet med herlighet – er denne mannen! Verdt å ta en titt!

Hvis du vil vite mer om disse diagnosene, så klikk linkene jeg skrev under fakta på toppen av innlegget. Et godt tips er å klikke seg inn på «Ofte stilte spørsmål», så vil du få en fin oversikt over det du måtte lure på!

Mor har gitt sitt samtykke om publisering.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: