3 tegn på at du begynner å bli en død fisk

dødfisk

Det kan hende du sakte, men sikkert begynner å bli en død fisk. Det er kjipt, for som sagt så skjer det sakte – og for det andre, så er vi blinde på egen situasjon. Her er 3 tegn på at du begynner å visne innvendig:

  1. Du har lange dager

Du åpner så vidt det ene øyet. Gløtter litt bort mot veggen. Du tenker; «Here we go again…» med en depressiv undertone. Du skal på jobb. Du er trøtt. Du sukker bortimot 10 ganger før du i det hele tatt har fått reist deg opp av senga. Slumring er morgensyssel nummer 1. Du finner ikke riktig klær. Ser på været. Åja. Overskya i dag også. Jævlig flott. Det blir sikkert regn. Dette blir en bra dag.
Så er det frokost. Sjekker melka og finner ut datoen har gått ut. Tester å helle litt i vasken, for å sjekke om det ikke er klumper, for da kan du kanskje koste på deg en sur skvett. Her har familien Klump hatt fest ja. Da får det bli brødskiver. Tørr kneipp. Heldigvis har jeg ost som ikke er muggen. Og kaffe. Takk for at jeg har kaffe, ellers så hadde jeg aldri kommet meg opp av senga.

Så er det jobb. Du finner ikke bilnøklene. Du kjenner stresset bre seg som ild i tørt gress, for du har ikke tatt med i betraktningene at du ikke skulle finne nøkkelen. Du har gode rutiner på å komme deg ut døra, slik at tiden du er på jobb er så minimal som mulig. Du skriker ut en diktsamling som kunne fått navnet: «30 ord jeg ikke skal lære barna mine», og du slenger rundt med klær og ting. Så finner du ut at det var jævlig dumt å slenge den bunken med klær på gulvet som du hadde bretta i går. Det tok faktisk en god stund. Jaja.

Det var den JÆ%»?! nøkkelen ja. Så finner du den, og skyter ut døra. Du er på etterskudd nå. Snur når du kommer bort til bilen, for du har jo glemt å låse døra i farten. Fomler med nøklene og prøver å kjappe deg med å låse, men finner ut at du må puste tre ganger rolig ut for å treffe det FORBANNA HØLET SOM FÅR MEG TIL Å TRO AT JEG HAR FEIL NØKKEL, MEN JEG HAR RIKTIG NØKKEL. Eller, har jeg det? Sjekker nøkkelen. Ja visst er det riktig nøkkel. Samler opp fokus og får låst døra. Løper til bilen og setter avgårde. For en nydelig start på dagen!

Så kommer du deg på jobb. Samma jævla folka. Samma jævla oppgavene. MOTIVASJON, kom og velsign meg med ditt nærvær slik at jeg kan komme meg gjennom dagen! Please! Ved et uhell sjekker du klokka etter den første timen, og du blir forbannet over at klokka går så sakte. Og at du sjekka klokka. Da går det enda saktere. For da sjekker jeg klokka om fem minutter, og forventningene til tiden stemmer som regel dårlig med realiteten. Det går i grunn grådig sakte! Jaja! Bare 6,9 timer igjen før friheten omfavner meg med sine fløyelsmyke armer og slipper meg ut av dette tvagshølet.

Så er det hjem. FAEN! Følelsen av at det er deilig å komme hjem drukner i følelsen av hjelpeløshet.
Jeg har jo ikke mat i kjøleskapet! Det var denna svette gulosten da. Du og jeg. Vi blir vel mugne snart begge to, tenker du. Så er det ut på eventyr igjen. Men i HEL?»#&/% HVOR ER DEM JÆ=%»E/# NØKLENE IGJEN DA?!

Jeg håper ikke du tenkte; «shit! Jeg kjenner meg igjen.» Gjorde du det?
Vel, det tyder på at du begynner å bli en død fisk. Tankene har kun tid til jobben, glemte artikler og irritasjon over dårlig planlegging. Og det tar deg faktisk ingen steder. Det kan hende du tjener penger, og er glad i penger, men du vil være pakket inn i et papir av frustrasjon, irritasjon, oppgitthet og sinne. Og du går rundt som en zombie. Uten mål og mening. Du følger andre sine drømmer, og du jobber på et sted for å oppfylle andres behov. Men du har ikke egne behov. Du vet ikke hva dine egne behov er. Og du har ikke tid til egne tanker, fordi du bruker hele tiden din på å se TV, scrolle på mobilen og høre på musikk slik at du slipper å tenke selv. Fokus på negative ting i hverdagen tyder på at du har verdens største potensial for å få det bedre. Men du er på et sted hvor du ikke vil være. Du har ikke på deg klærne du vil bruke. Du kjører ikke bilen du vil kjøre. Du har ikke så mye penger som du vil ha.
Det er farlig. Du begynner å bli en død fisk. Som følger strømmen.

  1. Du elsker helgen mer enn noe annet i livet ditt

THANK GOD IT’S FRIDAY! Jippi! Det er fredag, så hva skjer, a? Cheers to the freakin’ weekend! I like us better when we’re waaaasteeeed! Yeah! Party! Føkk jobben! Nå er det hælj!

Du starter med å planlegge hælja på mandag eller tirsdag. Åja! Når det gjelder hælja, så er planleggingen spot on! Her klarer du å organisere vorspiel, invitere mennesker, lære deg å mikse drinker på YouTube, og kjøre logistikkanalyser på potetgull og antall vinflasker. Her er du i ditt ess! I live for the weekends! Yeeeeeah!

Hvis du elsker hælja, så har du 2,5 dager av livet ditt du virkelig verdsetter per uke. Eller, det er vel strengt tatt 1,5. Søndagen er helt jævlig. Men det er verdt det! I live for the weekends. De beste minnene er de man aldri husker. Yolo. Du begynner å miste deg selv, og du begynner sakte, men sikkert og flyte.

For meg er det trist å ha en slik besettelse av den minste delen av uka. Spesielt når jeg vet at det finnes mange mennesker som elsker hverdagen. Som gjør noe de liker å holde på med, som gjør at de gleder seg hver dag de står opp. Selvfølgelig er det deilig med helg, og selvfølgelig er det deilig med litt fri iblant.

Det som er skummelt med helg, er at den blir motivasjon for å holde ut med de andre 4,5 dagene i uka! VARSKU HER!
Her er det tanker som blir felt og treffer deg midt i trynet. Hælja føkker opp din klarhet om at hverdagen kan bli bedre! Fordi den gir deg herlige følelser i 1,5 dag. OG DET ER LIKSOM GREIT. Hjelpes.

Når du gleder deg til hælja, så er det ikke noe galt med det, annet enn at det er en indikasjon på din nåværende situasjon i hverdagen. Jeg syns du aktivt bør ta ansvar, slik at overgangen fra hverdag og til helg går så silkemykt som mulig. Slik forstår du at du liker det du driver med. For noen er det faktisk samma om det er helg eller ikke. Fordi man lever lidenskapen. Det er next level-shit, men det er faktisk mulig. Når du verdsetter hælja som noe hellig, så er du som veldig mange andre. Som følger strømmen. Men det bringer deg vekk fra en hverdag som kunne vært så jævlig mye bedre. Og det er det samme som å være en død fisk. Som følger strømmen med alle de andre. Livlig på fest, men død innvendig. Det er skummelt. Det vil smekke deg i trynet før eller siden. Våkn opp! 

  1. Du har ikke prøvd noe nytt på mange år

NÅR var sist gang du prøvde noe nytt? Når var sist gang du tenkte at du skulle prøve noe nytt, men klarte deg utmerket i prosessen med å snakke deg vekk fra det?

Hvis ikke du prøver noe nytt – hva kan du forvente av livet ditt? Kan du forvente mer når du ikke gjør noe?

Hvis du vil ha nye impulser og eksponere deg for nye ting, så må du rett og slett prøve noe nytt. Det vil gi deg nye referanser og nye oppdagelser som kan gi deg en retning. Noe nytt trenger ikke å være at du skal prøve å bestige Galdhøpiggen hinkende på én fot med 40 kg på ryggen, men noe så simpelt som å starte en samtale med en person du aldri har snakket med, eller starte med å gå en tur på en annen strekning. Det kan være starten på en ny relasjon som kan endre livet ditt, eller det kan være at du oppdager deg selv på den nye veien.

Hvem vet?! Ikke jeg! Men du kan finne det ut. Hvis du prøver.

Fisken som flyter med strømmen har sakte, men sikkert sluttet å gjøre noe med livet sitt. Og dermed begynner den å flyte. Fisken mister først appetitt, så fart, og deretter bevegelser og tilslutt ligger den med buksiden opp i helvete.

Når du svømmer motstrøms, så vil du verdsette det rundt deg. Når du svømmer motstrøms, så må du bruke krefter. Du må være kreativ for å komme deg fram, sterk for å passere hindre og sulten for å finne mat. Når du gir blanke i hva alle andre gjør – og følger din drøm og skaper DITT eget liv – så svømmer du motstrøms. Mennesker er avhengig av utfordringer for å holde motet oppe. Vi må få realisert oss selv ved å gjøre det vi vil, og ikke tenke på «alle andre» hele tiden.
Husk at «alle andre» ender opp som døde fisker som aldri får levd livet på sine premisser, og kjemper en innvendig kamp som man aldri kommer seg ut av. Det kler deg ikke. Det kler faktisk ingen.

Du kan velge å følge strømmen med alle de andre døde fiskene, eller så kan du ta ansvar for ditt eget liv, skape det selv, prøve noe nytt – å sette de søte finnene dine i arbeid og starte med å svømme mot ditt liv! Men du kan ikke følge strømmen. Du må svømme andre veien. Halvveis døde fisker med slitne øyne vil se rart på deg, og de vil spørre deg hva du driver med.

Da kan du bare smile. Og fortelle dem at du svømmer dit du hører hjemme. Og la dem få noe å lure på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: