ET HUNDELIV

charlie

Er det noe jeg er ekstremt opptatt av, så er det at du skal være fornøyd med deg selv, og gjøre noe for deg selv.  Jeg tenkte å dele noen tanker om hva jeg mener om ditt hundeliv, og hvordan du er som en hund. Eller hvordan du kan unngå det. 

Jeg tror alle mennesker har en hensikt med sin eksistens på jorda. Jeg bare føler at det er logisk og naturlig for min tankegang at jeg aksepterer dette. Ettersom vi alle er dyr av naturen, så syns jeg det skal være merkelig om en maur bruker livet sitt på å bygge maurtue, og at fisker og andre dyr har nøyaktig samme typer jaktmetoder fordi de er født med disse egenskapene, og vi mennesker som dyr ikke er skulle være født med denne meningen med livet. Det burde drive oss!

Men problemet med mennesker som art, er at det er en voldsomt komplisert en. Vi har blitt utstyrt med haugevis av tanker. Følelser har vi også. Dyr har også følelser, men meningen med følelser hos dyr er simpelthen at man finner seg en make man kan ta seg en kjapp en med, slik at arten overlever. Med mindre du er skilpadde, for da tar det nesten 45 minutter, og det har jeg selv vært vitne til i en dyrepark. Det er særs komisk og særs slitsomt for en treig skilpadde å humpe på skallet til en sexy flintskalla skilpaddedame. Jeg er glad jeg er menneske! Okei, nå sporet jeg av greit! Hvor var jeg? Jo..

Og vi kan visualisere. Det kan ikke andre dyr. Så allerede her så ligger mye tilrettelagt for at vi IKKE skal gjøre det vi egentlig skal gjøre med livet. Om du ikke bruker tankene og visualiseringen riktig. For man blir distrahert over en lav sko. Og da er det viktig at man vet hvordan man bør tenke.

Når det gjelder tankene, så er det viktig at du tenker på livet noen ganger. Stopper opp. Vi lever i et hundesamfunn, der alt skjer i en voldsom fart. Eller, det er vel sosiale medier som går unna, og tomlene går raskere og raskere på scrollingen. Krav til innhold som skal få deg til å sette bremsen på tommelen blir høyere og høyere. Men vi er mer på sosiale medier enn vi er hjemme, så det er ikke altfor dumt når jeg beskriver utviklingen gjennom sosiale medier.

Jeg kan se likheter med at man er en hund, derav hundesamfunn. Jeg vet ikke om du har hund, eller har tenkt på oppførselen til en, men der går det i hvert fall i hundre! Når jeg møter hunden til familien vår, så flyr halen frem og tilbake som en pendel på syre og han kaster seg på rygg fordi jeg skal klø magen hans hardt. Når jeg er ferdig med å kose, så kan han legge seg til å sove igjen. Så hører han en lyd. Hva var den lyden? Hæ? Marius, skal vi gå tur? Nei? Så slapper han av litt til. Reiser seg opp. Puster og peser som om han har løpt maraton.
Please! Jeg må tisse og bæsje sier han. Halen starter flagringen igjen. Det ser ut som han gliser og ser på meg med sine vakre øyne. Fordi det vet han at jeg er svak for. Så da blir det en tur vet du. Så legger vi ut på eventyr i skogen.

Når vi starter gåturen, så flyr jeg nesten ut fra startblokka for jeg tror han finner ut at blæra er veldig full, så jaktinstinktet finner nærmeste stubbe, eller gresstust der en annen hund har gjort fra seg, og han løfter beinet. Han titter rundt seg for å se om han ser noen andre. Mens han tisser. Virker stressa, men også rolig. Så går vi.

Spesielt på våren, så går det i hundre. Stakkars guttebassen er 3 år, med masse testosteron i seg. Og våren bringer frem så mange lukter, så nesa ligger godt plantet i veien der han går. Han er veldig glad når vi legger ut på eventyr, hunden vår og jeg. Halen står i en bue opp i luften, og han er lett i steget. Han titter til siden, han ser frem og han planter nesa i bakken om hverandre hele gåturen. Han er ikke så glad i å bestemme seg for hvilken side av veien han skal snuse på, for det er så mange forskjellige lukter som treffer den sensitive nesa som hunder har. Så jeg må være litt streng noen ganger og geleide han inn på min side. Så kommer vi inn i skogen. Og der er det enda flere lukter enn veien vi gikk på først, så her er nesa konstant ned i bakken! Og han må skvette tre små dråper på hvert tre som dufter litt av et annet vesen. Her er sjefen, liksom! Noen ganger går vi lange turer, og noen ganger korte. Noen ganger møter vi andre hunder, og andre ganger har vi nesten løpt inn i en elg. Det er mye som skjer når hunden vår og jeg er ute på tur. Men han er faen så lykkelig. Det syns jeg er koselig når vi er på eventyr. Han er så fordømt lykkelig. Han vet ikke om noe bedre enn å være i skogen med en annen. Skogen er livet for denne vakre hunden vår.

Har du noen gang tenkt på at du er som en hund? Men at du ikke har begrensninger, og bare flyr avgårde? Hunden vår blir irettesatt av en ledsager. Du er en villhund. Du bare kjører på, og hverdagen går i hundre.

Det er her vi burde vært bevisst på hvordan vi er. Du skjønner, når det går i hundre, så har du ikke tid til å stoppe opp og nyte en deilig duft. Du bare fortsetter og fortsetter. Du kjenner en duft i den ene siden av skogen, og du skal til den andre. Men på veien dufter du hundre andre dufter som bare forsvinner etter hvert. For du skal rekke alle duftene. Og du glemmer den virkelig duften du egentlige endret kursen din for. Så skal du finne deg mat, og det går i hundre da også, så du glemmer å spise de riktige tingene bare det er mat i nærheten. Litt som i virkeligheten. Litt som med sosiale medier. Vi har egentlig masse gode tanker i hodene våres, men mobilen stjeler tiden som tankene burde hatt til å utfolde seg.

Når du ikke har noen som drar i båndet når du er på villspor, så fortsetter du å holde deg i villspor. Du skal gjøre noe den ene dagen, og noe helt annet den andre dagen. Gjerne vet du ikke hvorfor du gjør dette heller. Men mye kan være fordi det går i hundre. Og du er en villhund uten retning. Det skjer mye, men samtidig ingenting. Fordi du ikke er tydelig å hva du faktisk vil. Så innretter du deg etter at det er greit å dufte hundre dufter, uten å finne den beste duften. Som du kan tømme blære di for.

Vi scroller fingrene våres røde. Men vi tenker ikke på rødfargen som signaliserer at vi havner på villspor. Det er liksom greit at vi er på villspor. Det går jo tross alt fremover der også. Vi oppdaterer telefonen med en gang en ny oppdatering kommer ut, men vi glemmer å oppdatere oss selv! Du har mest sannsynlig en gammel oppdatering på deg selv, fordi du ikke har kommet deg noe lenger enn da du oppdaterte forrige gang. Som ved starten av en ny jobb, eller ved endt utdanning. Da oppgraderte du. Men etter det ble det stille gitt. Derfor er noen apper du driver, slik som å finne riktig spor og bruke tiden riktig, helt utdatert. Sånne ting holder seg på villsporet. Du hakke peiling på hva du vil med det.

Når du starter en reise, så er du som en hund. Du må tømme blæra, og har et klart mål med gåturen. Du får tømt blæra, men så har du ikke så mye peiling derfra. Du havner på villspor tidlig. Du løper et sted og skal gjøre noe, og så tar det deg tre sekunder før du gyver på neste utfordring. Du har halen buet opp når døren åpnes, men det tar ikke lang tid før den senkes igjen. Du kan være entusiastisk når du starter, men når du havner på villsporet, så vil halen din subbe i bakken.

Selv når du tisser, så klarer du ikke ta det med ro. Du er som en hund. Du setter deg ned på skåla og scroller igjennom sosiale medier og glemmer om du faktisk har gjort fra deg eller ikke.

Når du er på villspor og ikke har en ledsager, så skjer alt på dine premisser. Og når du ikke har noen som sier hvem side av veien du skal gå på, eller som må irettesette deg når du bjeffer mot nabobikkja i et kjør, så er du på villspor. Og det går i hundre, og du får ikke tid til å reflektere over noe. Du er som en hund.

Så mitt tips til deg i dag er at du skal reflektere litt. Og stille deg disse spørsmålene:

  • Er jeg der jeg virkelig vil være?
  • Har jeg egentlig gjort noen verdens ting de siste tre månedene?
  • Er det noe jeg kan gjøre i dag, som jeg ikke har tenkt på før?
  • Hva er det jeg elsker å gjøre?

Still deg disse spørsmålene i dag. Det kan hende at dem låser opp den nyeste oppdateringa di! Og de kan finne et spor for deg. Visualisér framtiden og tenk deg bedre! Det kan ikke hunder, og det er trist om man skal leve som en hund, for man er tross alt et menneske. På toppen av næringskjeden. Med evnen til å tilegne seg hva slags kunnskap som helst. Du må bare slutte å godta villsporet ditt! Og finne en retning. Alle retningene vi blir dratt mot er med på å villede oss. Hadde vi holdt oss på én vei, så hadde vi kommet lenger enn alle villveiene tilsammen. Husk det!

Finn en retning. Se for deg noe bedre i fremtiden. Stopp opp så du kan finne fram disse tankene. Få halen til å stå opp i en bue. Og gjør det du liker best å gjøre. Livet er best sånn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: