Hva jeg har lært av trær, fisk og elgebæsj

natturrHar du noen ganger lurt på hva du kan lære av en elgebæsj? At det finnes svære dyr kun meter fra huset ditt (om du bor i nærheten av skogen)? At elgen er skogens konge? At det finnes bedre kvalitet på vann fra en rennende bekk enn i en flaske med Imsdal? At det er plassert masse steiner helt random rundt i skogen? At trærne blir høyere enn skyskrapere? 

Vel, jeg tenker ikke så altfor ofte på dette. Jeg er mer fascinert av selve naturen. Hvordan alt fungerer i harmoni med hverandre. Hvordan vekst dør og blir fornyet hvert eneste år. Og at ingenting haster i naturen. Det syns jeg er ganske fantastisk. Jeg syns det er awesome. La meg dele min fascinasjon for naturen! Og hvorfor jeg mener at elgebæsj er viktig.

Jeg har alltid bodd opp på landet. Eller «inni skæven», som vi også kaller det. Jeg har vokst opp med trær, bekker, vann, stier, fisk og dårlig dekning. Jeg har kjedet meg mye, men jeg har også hatt det utrolig gøy. Jeg er så takknemlig for at jeg vokste opp på landet. Jeg tenkte å dele noen tanker om hva jeg har lært. Og hvorfor jeg er glad for at jeg kjedet meg ofte.

Da jeg var liten, så var jeg utrolig opptatt av insekter. Jeg og bestevennen min samlet ivrig på edderkopper, salamandere, vannkalver, tusenbein og sommerfugler. Vi var lidenskapelig opptatt av insekter og undervannsverden. Insektglass var vår største materialistiske kjærlighet. Hvis barnehagetanten fant et insekt, så sa ho alltid ifra til oss. Vi kom løpende.
«Jippi! En korsedderkopp! Kult!». For noen nerder vi var.

Her startet derimot min fascinasjon for naturen. Vann var ikke noe annet enn vann før vi begynte å utforske livet under det. Som flaks var, så hadde kompisen min en brønn på gården. Brønnen var som en magnet med enorm tiltrekningskraft. Den dro oss til seg med håv og bøtte. Den var proppfull med frosker, salamandere, vannkalver, larver, rumpetroll og vannløpere. Jeg var ofte på besøk hos kompisen min slik at vi kunne utforske denne brønnen med jevne mellomrom. Vi forsvant inn i en verden av nysgjerrighet og engasjement. Vi sirklet rundt brønnen som sultne haier rundt en skadet sel. Timesvis. Vi måtte konstant bevege oss rundt brønnen slik at salamanderne kunne samle seg til kanten av brønnen så de kunne få seg en flytur opp i bøtta. Noen ganger hadde vi salamanderkonkurranse med oss selv. Om å gjøre og fange flest. Tror vi hadde en rekord på nærmere femti salamandere! Bøtta var nesten svart på grunn av alle de små undervannsfirfislene.

Noen år senere ble vi derimot velsignet med en enda større lykke. Like nedenfor gården rant det vann gjennom en elv, og den ble bygget ut og gjort om til et ørretvann. ØRRET! Den kuleste fisken du kan fiske i ferskvann. Dette var store saker, og brønnen ble byttet ut med en liten innsjø fylt med ørret. Lykken var komplett. Vi fulgte utviklingen til ørreten fra noen hundre gram til over kiloen, ettersom vi fisket ofte. En sjelden gang dro vi med en ørret opp til gården og fikk den tilberedt i folie med salt, pepper og sitron. Da var vi kry. Vi hadde fikset middag. Macho menn!

Skogen ble også brukt titt og ofte til å utforske. Jeg og bestevennen min dro ofte på turer og overnattet i telt for å jage storfangsten. Det har alltid vært en stor del av meg – denne «skæven».

Jeg er glad for at jeg kjedet meg ofte, fordi det førte til at jeg dro til kompisen min for å gå rundt brønnen, eller fiske i vannet. Eller sykle for å fiske. Eller bli kjørt for å fiske. Eller for å leke i skogen. Det førte også til at jeg fikk god tid med tankene mine, og jeg fikk drive med min lidenskap. Jeg har vokst opp med utrolig mange gode minner fra land og vann – vekk fra boblen hjemme. Inni et eget grønt univers. Der man må klare seg selv. Der mamma ikke kommer med servert middag, og man må finne noen bær så man slipper å vende nesen hjem. Der fuglene synger. Og elgebæsjen ligger tilfeldig plassert rundt omkring.

Hva har jeg forresten lært av denne elgebæsjen? Den kan også utforskes. Hvis du spiser nå, så anbefaler jeg at du hopper over disse setningene som nå skrives. Du skjønner, det er noen ting i livet du aldri trodde du skulle gjøre. En av disse tingene for meg, var å spise elgebæsj. Eller, spise er feil ord. Jeg smakte på elgebæsj!
Det var ikke noe farlig, sa kompisen min. Det er som flis, sa han!
Så jeg tenkte i mitt stille sinn at det kan vel ikke skade. Så jeg tok en bit. Det smakte ingenting. Det er som flis.

Jeg lærte at tillit er ufattelig viktig fra menneskene rundt meg. Det var en risk å ta. Tenk om jeg skulle spy hele veien hjem fordi det ikke smakte som kompisen min sa. Men jeg kjørte på! Det gikk tross alt veldig bra. Jeg anbefaler ikke at du gjør det samme, men det er ikke noe farlig.

Så hvorfor forteller jeg deg om elgebæsj?
Det er jo utrolig ekkelt! Bør jeg ikke holde meg litt mer seriøs?

Tillit, min venn. Tillit. Det er viktig. Stol på de menneske som er nærmest deg. Og de som har kunnskapen. Vær ydmyk nok til å stole på de som har kunnskap. Og følg etter. Det kan hende du opplever ting du aldri har opplevd før. Gjør ting du aldri trodde du skulle tørre å gjøre. Gjør din egen greie. Det er i hvert fall viktig! Gjør noe som du syns virker helt crazy, og prøv det! Kanskje det lærer deg å utforske mer av det livet har å by på. Ikke spis elgebæsj fordi jeg har prøvd, men gjør noe annet. Bli med på en poesikveld fordi vennen din har vært med før og digger det – så kanskje du opplever noe nytt. Bli med på en roadtrip til et annet sted fordi det er kult, og ikke fordi det er nøye planlagt. Bestem reisen derfra.
Prøv en ny treningsform som virker helt sinnssyk før du gir opp treningen.

Gjør noe nytt. Det er kanskje ikke så ille som du tror. Mest sannsynlig beriker det deg som menneske.
Og utvider ditt univers.

Og en annen ting;

Utforsk det som finnes under vannoverflaten.
Du aner ikke hvor mange mennesker som har en brønn med spennende skapninger. Som har masse spennende kunnskap. Som besitter en tilstedeværelse som får deg til å føle deg verdsatt. Ikke stol på førsteinntrykk. De er som regel veldig unøyaktige. Jeg har gode venner i dag som jeg trodde var selvsentrerte drittsekker, eller bare dumme i huet. Det skal jeg innrømme! Men jeg har lært å utforske under vannoverflaten. Være interessert i mennesker som virker like skremmende som å smake på elgebæsj. Som en følge av det har jeg klart å finne noen skapninger under vannoverflaten som jeg aldri trodde jeg skulle finne. Fordi jeg har blitt med dem rundt brønnen deres. Skapninger som alltid kommer til å være en fascinasjon i bøtta vår. Som jeg kommer til å huske resten av livet.

Utforsk mer av det livet har å by på. Ikke la hverdagen gå i hundre, men ta et steg utenfor boblen din. Vann er ikke noe annet enn vann før du utforsker det som skjuler seg under overflaten. Og lytt til hjertet ditt. Følg interessene dine, slik at det blir lettere for deg å holde momentum på veien.

Så lover jeg deg at livet blir en spennende reise.

cropped-cropped-aaaa-slutt-av-innlegg.jpg 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: