Ærlig og jævlig del 3

targull


Det var flere ting jeg måtte ordne opp i som en følge av det som skjedde. For det første så måtte jeg kvitte meg med tankene om hvordan det hadde vært å gå på skole istedenfor å jobbe, og for det andre så måtte jeg tilegne meg en voldsom arbeidsmoral. Jeg skulle ikke bruke mer enn et år på å komme tilbake til dit jeg ville. Det hadde jeg bestemt meg for. Så skjer det også noe som jeg tror var meningen når jeg ser tilbake på det.

Jeg rakk å spille et par kamper når jeg kom hjem fra Bali med fotballaget jeg spilte for før sesongen ble avsluttet, og som flaks var så fortsatte jeg i samme spor som jeg startet i. Jeg ble skadet og fikk ribbeinsbrudd i min andre kamp. Helt sykt klønete skade der jeg ikke hadde overblikk og gikk i veien for en klarering av egen spiller og fikk meg en kraftig trøkk i siden. Sykmeldt og i smerter på sofaen noen uker ble hverdagen min. Jeg lurte på hva jeg hadde gjort for å fortjene en slik karma, men faktisk så var denne skaden ganske viktig for meg. Jeg hadde flyttet inn med storesøsteren min et kort stykke unna jobben slik at jeg kunne sykle til og fra arbeidsplassen og samtidig få så billig husleie som mulig. Sov på en madrass på gulvet. Ikke fordi jeg ikke klarte å skaffe meg en seng, men å sove på gulvet hjalp meg med å tenke på at jeg skulle ha mindre, slik at jeg kunne ha fokus på å betale mer tilbake på erstatningen.

Hvorfor var denne skaden viktig? Nettopp kommet hjem fra utlandet, og følte meg som en dass når jeg lå på sofaen. Heldigvis hadde jeg en data, og jeg startet med å se på motivasjonsvideoer. Det var akkurat det jeg trengte nå. Masse forskjellige klipp av forskjellige situasjoner med kjente personer som kom med motiverende budskap. Jeg ble helt besatt. Jeg var hos mamma de ukene jeg var sykmeldt, så jeg kunne bruke mindre penger på mat og være mer sammen med mamma og hunden vår. Småsøsken kom også stadig på besøk, og det var kjempekoselig. Men det viktigste for meg i denne perioden jeg lå skadet er at jeg oppdaget min lidenskap. Min lidenskap for tankene. Jeg ble helt besatt av å høre disse personene fortelle setninger jeg aldri hadde ført før. Som var helt avgjørende for min videre tankegang. Jeg var så langt nede, og selv om jeg er en positiv gutt, så er jeg bare et menneske. Hadde jeg ikke sett på videoer på YouTube om tankene, så hadde jeg nok følt meg som en råtten epleskrott istedenfor å endre tankegangen min.

Hvis du er villig til å forandre deg, så vil alt forandre seg for deg. Hvis du blir bedre, så vil alt bli bedre for deg.

Hvis du vil ha noe du ikke har, må du gjøre noe du aldri har gjort.

Når livet slår deg ned, prøv å lande på ryggen for hvis du kan se opp – så kan du komme deg opp!

Ikke la noen andres mening om deg bli din realitet.

Livet har ingen begrensninger bortsett fra de du lager for deg selv.

Jobb hardere med deg selv enn du gjør på jobben. Hvis du jobber hardt på jobben kan du tjene til å klare deg. Hvis du jobber hardt med deg selv kan du tjene en formue.

Du kan ikke forandre årstidene, men du kan forandre hvordan du takler dem.

Hvis du vil ha mer, så må du bli mer.

Dette var noen av de gode setningene jeg ble eksponert for. Daglig over tid. Jeg fikk nye forbilder. Gamle gubber. Livsvisdom opptok store deler av fritiden min. Jeg husker en av de første dagene der jeg så et foredrag av en mann ved navn Les Brown. 45 minutters foredrag. Han snakket om drømmer, og hvor viktig det er å følge drømmer. Og jobbe hardt. Jeg hadde aldri sett et så langt foredrag før den gangen. Jeg satt med øyne som en uer på vannoverflaten og lyttet som om jeg skulle få en million for det. Fylte nesten ut en hel notatbok med punkter fra foredraget i en voldsom fart der jeg forsvant inn i en boble til kl. 4 på morgenen. Dette gjentok seg flere dager på rad. Det er vanskelig å beskrive det, men det er noen ting som driver deg fremfor å bremse deg her i livet. Om jeg var trøtt kl. 23 på kvelden, så kunne jeg sette på et foredrag av en av de gamle gubbene jeg hadde blitt så glad i, og jeg forsvant inn i boblen min igjen. Fra den dagen har jeg ikke sluttet med det. Jeg har dager hvor jeg leser og lytter mer om de gode tankene enn andre dager, men det er en lidenskap for meg. Tankene er det kraftigste vi har.

Hvis du vil gjøre en investering i fremtiden – gjør en investering for deg selv.

Det var derfor jeg taklet det å komme i fengsel på en bedre måte, enn om jeg ikke hadde blitt skadet den kampen.

Mamma kjørte meg til fengselet en høstdag i september, om jeg ikke husker helt feil. Hadde pakket bagen og ga mamma en klem før jeg satte kursen mot inngjerdingen. Jeg følte meg sterkere mentalt, men jeg var fortsatt beskjeden. Og det var mange harde gubber inne i fengselet også. Jeg fyller ut noen ark og blir geleidet til cella mi. Jeg skal dele rom med en rusmisbruker i 40-årene. Han er rolig som skjæra på tunet, og sløv i blikket. «Bare å ta det med ro liksom», sa han med en skjelvende stemme mens han rulla seg en rullings på senga. Var faktisk ikke så dårlig start det her, altså. Det var godt å være på rom med en som var avslappa til det meste, og som tok livet i akkurat det tempo han klarte. Han gikk og haltet på grunn av et dårlig kne, men han fikk skaffet meg plass ved bordet den første dagen, og det hjalp. Var visst ikke bare å sette seg hvor man ville visstnok. Det er visse regler i fengslet. Eller, normer blir det vel egentlig. Reglene visste vi om.

Jeg hadde forberedt meg et par dager i forveien og følte meg klar for å bli ferdig med dette. Jeg kjørte en setning inne i hodet mitt ofte mens jeg satt der inne. «Dette er bare midlertidig, Marius. Dette definerer ikke deg som person.»
Det hjalp. Og jeg holdt lav profil mens jeg var der inne. Fant raskt en liten sirkel med folk som jeg kunne henge med, som var oppegående folk. Som også hadde vært litt uheldige. Den ene var svensken, den andre var bakern. En kompis til fikk jeg også, som jeg hang mest med. Han var tidligere snekker, og han hjalp meg på verkstedet der vi drev og snekret. Vi ble gode venner og hang sammen etter jobb og i helgene. Svensken var også en erfaren tømrer (tro det eller ei), og han kalte meg for junior mens leppa hans var fylt av en voldsom bakesnus. Jeg var en av de yngste der inne. Følte meg relativt trygg med kompis og svensken når vi jobba. Bakern jobba et annet sted. Det var faktisk det beste med oppholdet. Å jobbe. Jeg tenkte at det var en fin mulighet til å lære noe nytt, så jeg lyttet godt når jeg fikk råd. Lærte meg et og annet om isolasjon og åssen jeg skulle bruke saga. Ble middelmådig til å spikre plank. Det var faktisk ganske gøy. Det var ikke så ille!

Dagene startet med opptelling på plassen. Alle gangsterne med trøtte tryner. Og meg. Junior. Kald, men ved godt mot. Var ofte god grøt på morgenen også, og det smørte sjela til en amatørsnekker. Jeg klarte faktisk å glede meg til jobben. Det var på en måte høydepunktet på dagen. Deilig å ha noe som man kunne drive med. Var ikke så gæli, og det var hyppige kaffepauser. Det verste var nok å titte forbi gjerdet over til barneskolen som lå over veien. Et stort piggtrådgjerde mellom meg og friheten og glade barn. Det var trist. Men jeg tenkte ikke denne tanken mer enn tre eller fire ganger i løpet av oppholdet. Jeg måtte konstant snakke meg opp.
Gjøre situasjonen så liten som mulig, slik at dagene gikk lettere.
Noen løpeturer langs gjerdet ble det også, og da kom tankene om piggtrådgjerdet opp igjen, men jeg klarte å kvele dem i å tenke situasjonen mindre.

Jeg visste at når det var matpause så satt bakern, svensken, romkameraten min og jeg og så på et bilprogram på Discovery i TV-rommet noen minutter før maten var klar. Svensken hadde mange historier om forskjellige biler, og selv om jeg ikke hadde så mye å bidra med i samtalene, så var jeg i hvert fall entusiastisk over hans historier. Det var god underholdning, og jeg lot ikke det gå ifra meg.

Etter jobb var det middag, og den var heller ikke gæli. Jeg elsker mat og anser meg selv som et lidenskapelig matvrak. Satte pris på maten og takket pent for den hver dag. En kopp med kaffe og Friends på TV ble også et fast innslag i hverdagen etter middag. Det finnes ikke mange geniale TV-serier enn Friends! Vi fikk oss noen gode latterfylte ettermiddager. Kompis og jeg fikk også inn en grei rutine på treningen og fikk pumpa litt jern. Fikk brukt PT-utdannelsen min til å trene kompis, samtidig som jeg selv fikk trent. Jeg var glad for muligheten, og det ble et fint avbrekk fra dødtiden mellom middag og kvelds. Bibliotek hadde vi også tilgang til, så jeg fikk lånt litt Pondusbøker og treningsblader som jeg leste i hjel. Lærte meg mye nytt, og jeg fikk tross alt et avbrekk fra jobben hjemme ved å ligge på senga og lese på kvelden her i fengselet. Se positivt på det, Marius. Dette er bare midlertidig, Marius. Dette definerer ikke deg som person. Det vet du.

Helgene var det ikke jobb, og det var litt dritt. Jeg likte bedre å hamre inn spiker fremfor dødtid på cella. Men man måtte gjøre det beste ut av det, og tenke så positivt som det lot seg gjøre. Fikk litt bedre tid til samtaler med romkameraten min. Jeg var en av få i heiagjengen for han når han skulle kutte ned på rullingsen. Gå ned fra ti til fem var første mål, og han klarte det bra. Jeg ble stolt og roste ham for innsatsen. Ikke dårlig at han ville gjennomføre det inni der.
Vi ble gode venner, romkameraten min og jeg. Han hadde hengitt seg til amfetaminrus som ung, og jeg fikk et innblikk i en narkomans hverdag. Mens han trengte amfetamin for å føle seg som en konge da han var yngre, så trengte jeg å score et fint mål på fotballbanen for den samme følelsen. Mens jeg hadde et hjem når dommen var ferdig, så drev romkameraten min med å finne seg et sted å bo mens han satt inne. Det er ikke lett for en narkoman å komme tilbake til hverdagslivet når energinivået er lavt, familiemedlemmer er få, kroppen er redusert, og tilgangen til rusmidler er like enkel som tilgangen til tyggis på apoteket. Jeg håper han har fått en hverdag i dag hvor han får være seg selv uten rusen. Det er kanskje mye å håpe på.

Jeg har det ikke så ille jeg. Jeg fikk perspektiv på livet. Jeg har det ikke så ille jeg. Det kunne gått mye verre for meg. Jeg kunne kjørt ned en person, eller kræsjet inn i en lastebil. Jeg var heldig! Jeg fikk en ny sjanse. Jeg hadde et belte som holdt meg i live. Jeg trenger ikke amfetamin for å føle meg vel i hverdagen. Jeg har livet foran meg jeg. Jeg er her midlertidig, og har forstått at livet har masse å by på. Og det er ikke lenge til jeg skal ut i friheten. Og starte med blanke ark. Jeg har en jobb jeg kan gå tilbake til. Jeg har en familie jeg elsker. Du har det ikke ille du, Marius. Hele opplevelsen gjorde meg sterkere.

Romkameraten min verdsatte meg som cellekamerat og fortalte at han syns det var trist at jeg skulle dra. Hadde visst hatt en del sketchy folk inne i cella si for han hadde en lengre dom, så jeg var en god mann i forhold. Hyggelig å høre. Jeg smilte og sa at jeg var fornøyd med å bo sammen med han. Lykke til videre, romkamerat. Sier farvel til kompis. Hyggelig mann som jeg satte pris på! Som gjorde oppholdet mitt til en erfaring rikere. Svensken og bakern hadde sluppet ut noen dager før meg, så de hadde nok spist en bedre middag og kommet seg tilbake til arbeidsplassen når jeg kom ut.

Så ble det omsider slutt på oppholdet. Stolt over meg selv for tankene jeg klarte å opprettholde. Glad for at jeg fikk nye relasjoner. Glad for at jeg fikk lære meg å spikre plank. Glad for at jeg fortsatt har livet foran meg. Glad for at jeg hadde fått et nytt perspektiv. Glad for at jeg fikk sett mange episoder av Friends. Glad for at det eneste jeg trenger å bekymre meg for er helsa mi, og at jeg ikke skal få feber for å få jobbet så mye som mulig så jeg kan starte på nytt. Glad for at jeg fikk en ny sjanse til å leve. Glad for å komme ut til frihet. Glad for at jeg vet hvordan det føles å være innestengt. Slik at friheten blir mer verdsatt. Du har det ikke så ille du, Marius. Du har hele livet foran deg. Husk det.

cropped-cropped-aaaa-slutt-av-innlegg.jpg

4 kommentarer om “Ærlig og jævlig del 3

Legg til din

  1. Hmmm. Talent for å få frem tanker og følelser, det har du! Utrolig bra skrevet! Rått å høre personer som får en nedtur, men samler seg og får en GNIST/ny smak på livet. Sånne mennesker motiverer! Digger også dine tanker om å være ekte, ikke prøve å være perfekte. De ordene har jeg delt mye også! Stå på! 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: