Bamboombiboom

tre

Jeg vet ikke om du har hørt historien om det kinesiske bambustreet, men det er høyst relevant for oss mennesker i det dagligdagse livet, og det kan gi deg inspirasjon til å overkomme frustrasjon og oppleve glede.

Selve prosessen starter med at du forbereder et sted for bambustreet å vokse. Du lager til en fin grop, planter frøet og du starter med å vanne frøet på lik linje med alt annet som spirer og gror i naturen. Frøet er bittelite. Du må vanne og gjøre omstendighetene gode for at frøet skal gro, men hele det første året kan du ikke forvente noe annet enn en blomstring av en liten knupp. Ingenting annet skjer.

Du fortsetter det andre året med å gjenta prosessen. Vanne frøet og sørge for at treet har gode forutsetninger for å vokse. Gjødsler jorden med den beste gjødsel. Til din store forventning vil du oppleve så mye som – ingenting.
Ingenting skjer år nummer to, men du fortsetter å vanne frøet. Du prøver å se etter vekst, og du søker det lille området rundt frøet for å se om noe har skjedd. Du ser ingenting.

Du fortsetter på år nummer tre med prosessen. Du vanner frøet og fjerner ugress og skaper et godt miljø for at frøet skal vokse. Du skaper miljøet med en kjærlig hånd, og du smiler når du har gjort det du skal gjøre, og forventningene stiger. Til din store overraskelse så skjer det faktisk ingen verdens ting det tredje året heller. Du begynner å tvile på dine ferdigheter og forbauser deg over at alt annet som er i nærheten av frøet tilsynelatende vokser og blomstrer i skjønn harmoni med omgivelsene. Du har vannet, gjødslet og fjernet ugress i tre hele år. Alt vokser bortsett fra ditt frø. Det skjer ingenting.

År nummer fire vil du oppleve samme belønning som de tre første årene. Ingenting skjer. Frøet ditt har bare denne lille knuppen fra det første året, og ingenting har skjedd frem til nå. Du kan synge til frøet, du kan komme med gode, håpefulle og motiverende ord om at det må begynne å vokse, du kan utfordre frøet, bli sint på det eller slenge henda i været i ren frustrasjon, men ingenting skjer. Du kan bli så sint på frøet og beskylde det for å bruke opp din verdifulle tid og få lyst til å hoppe på den fine jorden som tydeligvis ikke gjør noen som helst nytte. Drittfrø. Du begynner kanskje å tvile på om vannet du beriker jorden med er full av gift. Og vannkanna du har brukt fire år sammen med blir kjipere og kjipere for hver dag som går. Hva er det jeg driver med? Det skjer jo ikke noe.

Tross frustrasjonen og tusenvis av negative tanker om at du aldri noen gang skal få grønne fingre, så skjer det plutselig noe det femte året. Det er ikke en eksakt tid på det som skjer, men du vil oppleve at frøet plutselig begynner å vokse det femte året!
Og her snakker vi ikke om lik vekst som blomstene og trærne som omgir bambusfrøet.
Ånei! Her snakker vi massiv vekst! Det vokser nesten like fort som når man bygger Kapla-tårn på barneskolen. I seks uker etter at frøet plutselig begynner å spire, så vil det vokse nesten en meter om dagen!
Steike, nå skjer det ting! På nitti dager vil det vokse så mye som tretti meter! DET hadde vært Kapla-tårnet sitt!

Har du noen gang forberedt deg for noe? Forberedt deg så godt at du har alt du trenger. Og du jobber med det dag inn og dag ut for at det skal skje vekst? Har du vært frustrert fordi du har hatt utålmodighet i sjelen din? Jeg håper du svarer at du har opplevd det en gang eller to, eller så har du en voldsom selvdisiplin.
Poenget mitt er at noen ganger i livet så virker alt så meningsløst. Vi opplever å jobbe mot noe, men så skjer det ikke en skit. Du har kanskje startet en bedrift, og sett for deg at det skal skje mye det første året. Du har gode tjenester, gode produkter og gode medarbeidere. Alt ligger til rette for at det skal gå bra. Men så skjer det ingenting.

Kanskje du har studert masse på skolen og forberedt deg så bra du kan, men resultatene vil ikke komme. Kanskje du prøver å hjelpe noen, og få de til å forstå at de skal forandre seg slik at de kan oppnå mer i livet, men så fortsetter de i det samme sporet. Kanskje du bærer på en drøm som du innerst inne har lyst til å følge, men så skjer det ingenting.
Du prøver alt du kan å vanne frøet, gjødsle og skape gode forutsetninger for at det skal skje, men frøet vil ikke spire.

Det som fikk meg til å innse at livet har mye å tilby dersom man bare vil, er at de som får ting til å skje – er de som evner å vanne frøet hver eneste dag og innerst inne vite at det en dag vil spire. Det kan virke håpløst, og de kan oppleve lite resultat, og kanskje ikke noe skjer i det hele tatt, men de vet.
De vet at dersom de bare klarer å vanne, gjødsle og fjerne ugress og vonde tanker hver dag, så vil det spire.
Og selvfølgelig har de dager som de har lyst til å hoppe og ødelegge jorden og gå i sirkler rundt seg selv og tvile på om det er verdt det, men de gir seg ikke. For de vet.

Klarer man å vanne, gjødsle og fjerne ugress over en lang periode, så vil man oppleve vekst.

Vi mennesker er noen utrolige skapninger, og vi har utrettet de mest utrolige ting.
Thomas Alva Edison vannet, gjødslet og fjernet ugress for lyspæren han oppfant over ti tusen ganger før lyspæren begynte å vokse.
Michael Jordan vannet, gjødslet og fjernet ugress for basketballen sin titusener av ganger før basketballen begynte å spire. Martin Ødegård vannet, gjødslet og fjernet ugress for fotballen før den begynte å spire.
Et annet eksempel er Steve Jobs, som vannet, gjødslet og fjernet ugress for Apple før Apple begynte å spire. Han ble til og med tatt vekk fra prosessen og sparket fra sitt eget firma før han hentet ny inspirasjon fra sitt nederlag og satte i gang med å så et nytt frø når han returnerte til Apple noen år senere.

Vi vet alle hvem disse menneskene er i dag.

Og som nevnt så opplever man motgang, og man opplever desperasjon og frustrerende øyeblikk der man vil helle bensin i vannkanna si og tenne den på, istedenfor å bruke den til det den skal brukes til.
Men dersom du klarer å la være, så vil alt du prøver på begynne å spire.
Vi starter alle med et frø, og vi velger alle et sted å så frøet. Men noen ganger er livet slik at man sår frøet sitt på et tidspunkt der det ikke vil gro. Og den største feilen folk gjør, er at de slutter å legge kjærlige hender på sin næringsrike jord. Oftest skjer det fordi andre sier at det ikke er mulig. For de ser ikke resultatet. De ser ikke verdien i en bitteliten spire i bakken. Og du begynner å tro på det de sier, fordi de ikke har peiling på hva som skjuler seg under bakken.

Men du vet – at under bakken ligger timesvis med forberedelser.
Haugevis med liter av vann.
Hundrevis av kilo med gjødsel.
Dritbra gjødsel.
Tusenvis av timer med å fjerne ugress.

Og dersom du lærer deg evnen å tro på en knupp – så vil du oppleve vekst som du aldri har opplevd før.

AAAA Slutt av innlegg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: